Siden den gang har Agnete Fauskrud utvidet besetningen og gjort grep for en bedre produksjon.
Fortsatt kontakt
Og mentoren, Kjell Ivar Bergehagen, har hun fortsatt kontakt med.
– Vi prates mange ganger i året. Selv om vi også diskuterer andre ting, er det mest sau det går i, forteller Agnete.
– Jeg er interessert i sau. Også er det så morsomt når de unge er så engasjerte og ivrige som Agnete er. Vi trenger rekruttering i sauenæringa, og da må heie på de unge, sier Kjell Ivar.
Han anbefaler andre som sitter på erfaring og kometanse om å dele den med andre, gjerne ved å melde seg som mentor i Mentorordninga i landbruket.
– Uten mentorordninga hadde jeg hatt sau. Nå driver jeg med sau, supplerer Agnete. Med det mener hun at ordninga har motivert henne til å virkelig gjøre det godt i egen drift. Med iver og lyst har hun satt inn flere tiltak, og mentoren er stadig en diskusjonpartner for nye ideer.
– Det er Kjell Ivar jeg ringer først når det er noe jeg lurer på. Han er sjelden negativ til mine forslag og påfunn, bortsett fra da jeg foreslo å droppe kraftfôr til påsettlamma. Det likte han ikke, sier Agnete og ler. Hun ser bort på mentoren som gir henne bekreftende nikk.
– Agnete har i veldig stor grad klart seg sjøl, skryter Kjell Ivar.
Mentorordninga i landbruket
Utvikling og framtid
I 2017 hadde Agnete 40 vinterfôra søyer. Dette tallet har hun økt, og i vinter går hun for drøyt 80 dyr på fjøset.
– Jeg har brukt tid på å få fram gode dyr. Nå får jeg stadig flere dyr å velge blant når jeg skal plukke ut påsettlam på høsten. Det er motiverende, sier Agnete.
– Denne høsten har du jo også fått kåra to værlam. Det er en god prestasjon, skyter mentoren inn.
Å få et hanndyra kåra betyr mye for eieren. Dette er et bevis på at dyret lever opp til gitt kriterier og dermed kan være med i videre avl.
Selv om Agnete har plass til 200 dyr i fjøset, vil hun ikke videre øke så mye veldig raskt.
– Jeg har et mål om 130 vinterfôra dyr, men det skal ikke gå utover dyrevelferden. Jeg må prøve meg fram for å finne ut hvor mye dyr jeg har kapasitet til å følge opp, sier hun.
Med årene ønsker imidlertid Agnete å ha så mye dyr at hun kan drive med sau på heltid.
Sette egne mål
– Ved å sette seg egne mål for hvor man vil med drifta, blir man motivert til å være på hugget, sier Kjell Ivar.
Han mener en årlig utvikling og framdrift er viktig for at det ikke skal bli stillstand. Dette har han og Agnete brukt en del tid, både gjennom Mentorordninga og senere.
– Jeg har prøvd mange ting samtidig. Det gjør at jeg ikke bestandig kan se hvilke tiltak som har hatt effekt og må synse om resultatet. Jeg skal bli litt mer strukturert her, forklarer Agnete.
Nå har hun satt seg konkrete mål, som inkluderer bedre resultater på inseminering, bedre ullkvalitet og luke ut de dyrene i besetningen som ikke er verdt å avle videre på. Disse målene høster hun anerkjennelse med hos mentoren.
– Det høres veldig fornuftig ut, sier Kjell Ivar.