Vannforskriften og landbruk

Noe av innholdet er spesifikt for Nordland, men mye er relevant for flere fylker, ettersom Vannforskriften gjelder for hele landet.

I Nordland fylke er det registrert stor eller middels påvirkning av vannkvaliteten i 324 vannforekomster som følge av avrenning fra landbruksarealer.

Bruk av kantvegetasjon er en av løsningene som brukes for å redusere avrenning. Her er det to alternativer – ugjødslet kantsone som skal høstes eller planting av kantsone på eksisterende areal. Den gunstigste løsningen for gårdbrukeren er ugjødslet kantsone. Tilskuddet skal både dekke kostnaden for tap av fôr, merkostnader og være en ekstra stimulans for ekstra innsats. I Nordland er det vedtatt å satse på prioriterte vassdrag til denne tilskuddsordningen. Det er kommunene som melder inn til Statsforvalteren hvilke vassdrag som skal prioriteres.

Påvirkningen fra landbruket

Av de 324 vannforekomstene er 15 poller eller fjorder/bukter, 39 innsjøer/vatn og 280 bekker og elver. Det store antallet skyldes til en viss grad av at vi har mange små vassdrag i fylket. Men også at det er en betydelig landbruksproduksjon i mange bygder. Det er også verdt å merke seg at mange av de landbrukspåvirkede vannforekomstene også er påvirket av næringsstoffer fra avløp fra hus og hytter i nedslagsfeltet.

Det er vanskelig å få eksakt kunnskap om påvirkningen fra landbruket på vannkvaliteten. For de fleste vannforekomstene er påvirkningsgraden vurdert ut fra hvor stor andelen av nedslagsfeltet som er landbruksareal i drift og hvor mange større husdyrbruk det er i området. I noen tilfeller er det tatt vannprøver og i sjeldne tilfeller er det også foretatt kartlegging av bunndyr.

Den største påvirkningskilden fra landbruk er spredning av husdyrgjødsel seint i vekstsesongen. Dernest følger bruken av handelsgjødsel med innhold av fosfor og dårlig spredeutstyr både for husdyrgjødsel og handelsgjødsel. Ugjødslet kantsone er neste steg i å redusere påvirkningen. Planting i kantsone mot landbrukspåvirkede vassdrag legger beslag på dyrket areal og utgjør ofte en driftshindring. Dette tiltaket må planlegges godt før det gjennomføres.

Mål om bedre vannkvalitet

Fra sentrale myndigheter har man sendt ut beskjed om at alle vannforekomster skal ha nådd miljømålene etter vannforskriften innen 2027, og senest innen 2033. For å nå dette målet er det sagt at man vil innføre mer forpliktende krav for å redusere forurensning fra jordbruket. Statsforvalterne og kommuner kan stille strengere krav enn de som gjelder nasjonalt for å nå disse målene. Kommunen kan for eksempel innføre strengere krav til spredetidspunkt for husdyrgjødsel eller større spredeareal i sonen inn mot sterkt belastede vassdrag. Kommunene kan også innføre krav om bredde på kantsone mot vassdrag.

Det vil ikke være mulig å nå disse målene innenfor fastsatte tidsfrister, men målet understreker at dette har høy prioritet. Svært mange vannforekomster som er påvirket av næringsstoffer fra landbruk er også påvirket av avløp fra spredt bebyggelse. Dette må ikke brukes som unnskyldning for ikke å gjennomføre tiltak i landbruket, men det er viktig at landbrukstiltakene blir synliggjort.

Generelle tilskudd

Størstedelen av tilskuddspotten til RMP-ordningen (regionalt miljøtilskudd i jordbruket) har som hovedmål å redusere utslipp til luft. Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel tidlig i vekstsesongen tar den absolutt største andelen av denne potten. Men det gis også ekstra tilskudd for spredning med slepeslangeutstyr og stripespredning. Disse tiltakene bidrar mest til å redusere avrenning til vassdragene fordi de dekker størst areal og reduserer kilden til avrenning. Jo større andel av gjødsla som spres til rett tid og med størst presisjon, jo mer tas opp av planten.

Det gis også tilskudd til bygging av lager for husdyrgjødsel. Tilstrekkelig lagerkapasitet er avgjørende for å kunne spre gjødsla til rett tid. Med et stadig mer ustabilt klima blir dette behovet større.

Det gis også tilskudd til etablering av rensedammer. Kombinasjonen av sedimentasjonskamre, våtmarksfilter og overrislingssoner reduserer utslipp av partikler, fosfor og nitrogen til vassdragene. Dette tiltaket er særlig viktig i områder med mye åpen åker, men er også aktuelt i områder med mye husdyr. Etableringen er kostbar og det kreves jevnlig vedlikehold for at slike rensedammer skal fungere. Det gis tilskudd til planlegging og etablering over SMIL-ordningen (tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket) og til vedlikehold og drift over RMP-ordningen.

Før man investerer i rensedammer må man få på plass god utnyttelse av husdyrgjødsel og handelsgjødsel. Bruken av handelsgjødsel med fosfor må reduseres til et minimum.

For å unngå partikkeltransport ut i vassdragene bør det etableres sedimentasjongsgrop ved utløpet av større kanaler, store profilerigsfelt og der det gjennomføres store dreneringsprosjekt. Dette er særlig viktig der vann fra drenering renner ut i vassdrag med oppgang av laks og ørret. Vassdrag med bestander av elvemusling er særlig sårbare.

Spesielle tilskudd

I og med at Nordland har så mange vassdrag har man bestemt seg for å foreta en prioritering. Kommunene er bedt om å melde tilbake til Nordland fylkeskommune og Statsforvalteren om 2-3 vassdrag som skal prioriteres. Gårdbrukere som har drift i disse vassdragene, kan søke om tilskudd i RMP-ordningen til ugjødslet kantsone.

Poenget med ugjødsla kantsone er å redusere faren for direkte utslipp og utlekking av næringsstoffer til vassdrag. Alternativet til ugjødsla kantsone vil ofte være etablering av beplantning med busker og trær. Vi kommer tilbake til ulemper og fordeler med de to løsningene. En av fordelene med ugjødslet kantsone er at den skal høstes og at næringsstoffene dermed går inn i gårdens kretsløp.

Dette tilskuddet gis bare på arealer som har avrenning til prioriterte vassdrag.

De kan også bruke dette som argument ved søknad om tilskudd til utvidet gjødsellager eller SMIL-tilskudd til erosjonssikring, etablering av beplantet kantsone og lignende.