Det kan være lett å glemme beitestellet i disse slåttetider. Graset blir fort for langt. Når varmen kommer og det blir god vekst i beitegraset, blir det fort grovt og opptaket blir ikke optimalt. Det blir etter hvert mye vrakgras, og det sier noe om kvaliteten på beite. Når dyr går der det er mye vrakgras blir opptaket dårlig, da bruker dyra mye tid på å leite etter godt og smakelig gras.
Mye grovfôr blir høsta med så høgt tørrstoffinnhold at tilsatt ensileringsmiddel bør ha virkning mot varmgang. Mot mugg er det viktigst å minimalisere oksygentilgang, det vil si bruke nok plast. God fordeling av tilstrekkelig dose ensileringsmiddel er viktig for å oppnå tilsikta virkning.
I de tidligste områdene kan det snart være fristende å slippe ut dyra. Vi minner om hvor viktig det er å starte tidlig for å venne dyra til beiting og å få beite-preget av beitegras. Ikke seinere enn når graset er 8-10 cm langt bør dyra ut.
Både for å få fart på vårveksten og som klargjøring for mest mulig jordfri grashøsting kan harving/strigling og tromling være nyttig og nødvendig tidlig på våren.
Soppsykdommen snømugg, er ved siden av isbrann, den viktigste årsak til vinterskader på engvekstene våre. Med mildere høster vil problemet øke. Vi ser det tydeligst i mer høyereliggende områder der snøen kommer før telen.
NLR Innlandet har i 2023 hatt et prosjekt som går på og se på og utvikle og spre kunnskap om klimautfordringer samt klimavennlig drift for storfekjøttprodusenter. Det er ofte en sammenheng mellom lønnsomhet og klimavennlighet.
Vinteren kan føre med seg mange problemer for bonden. Vannrør som fryser og gjødselskraper som stopper opp. I tillegg er det siloer og ikke minst rundballer som er helt bunnfrosne, spesielt i år etter en bløt sisteslått.
Fuktig vær kan gi uheldig vekst av sopper i fôrvekster. Skal du bruke enten korn eller gras til fôr, og du ser mye svartsopp må du ta ut prøve av det før du i det hele tatt vurderer å gi det til dyra.
Det er fryktelig tørt mange steder i landet i år, andre steder har hatt det vått og kaldt. På Østlandet ser det ut til at konsekvensene kan bli større enn de var i 2018, siden førsteslåtten i år er dårligere enn den var da. Mattilsynet og Debio vurderer fortløpende hvilke områder som skal omfattes av eventuelle lokale forskrifter.
Unngå ekstra spordekning og kjøreskade i rundballesankinga med gjennomtenkt kjøremønster. På grasmark kan pakkeskaden være moderat under tørre forhold, mens trakkeskaden (knusing av planter med dekka) oppstår uansett. Hent ut ballene snarest råd både med tanke på skade, kvalitet og etterfølgende gjødsling.
Uttak av prognoseprøver starta 29.mai i de tidligste områdene i Innlandet. Hver uke framover mot slått tar rådgivere ut prøver over hele Innlandet, etter hvert som det blir aktuelt.
Bakteriene som danner sporer finnes overalt, både i jord og vatn. For å unngå å få med seg sporer inn i fôret du produserer er det noen viktige tiltak du kan gjøre.
