Naturbeitemarker er en av flere kulturbetingede naturtyper som regnes som truet naturtype. En tredel av artene på den nasjonale rødlista hører til i kulturlandskapet og mange av disse har ugjødsla beitemark som sitt leveområde. Ved å ta vare på naturbeitemarkene kan vi ta vare på mange truede arter.
Hvert år, siden ordningen med dreneringstilskudd ble gjeninnført, har det stått igjen midler ved årets utgang. For Nord-Norge er det tilgjengelig rundt 13,4 millioner til drenering i 2020. Av dette er 5,3 millioner ubrukte midler fra 2019. En av årsakene til at så mye penger står ubrukt, er at mange velger å utføre drenering uten å søke. Det er lett å tenke at en kanal på 100 m og noen grøfter på til sammen 200 m ikke er verdt arbeidet med å søke. Da går man glipp av 9.000 kr som bare er noen tastetrykk unna. Og det er betaling for en jobb man likevel kommer til å gjøre. Det er få arbeidstimer i landbruket som gir bedre inntjening enn det å søke om dreneringstilskudd. Dersom man skal gjennomføre større prosjekt kan man søke SMIL-midler.
Utgangspunktet for denne skjøtselsplanen, var forespørselen fra Strøksnes grendelag ved Borghild Wingan om muligheten for å lage en plan for SMIL-midler bevilget via Sørfold kommune. Avtale ble inngått og befaring utført 28. juni 2018.
Kanskje har du sett flybilder over lyngheier i Storbritannia, med kilometerlange steingjerder? Eller vært på Jæren og sett lange steingjerder? Også i Nord-Norge har vi steingjerder. Denne artikkelen skal se nærmere på tradisjonen, restaurering av dem og hvilke støtteordninger som finnes for deg som eier av slike kulturminner.
På verdensbasis står bygninger for 40 % av energibruken og 40 % av klimagassutslippene målt i CO2 -ekvivalenter. I landbruket i nord er energi og utslipp knyttet til framstilling av bygningene av mest interesse. Når noe først er bygd er det mest miljøvennlig å bruke det så lenge som mulig. Nye driftsløsninger og ny teknikk gjør det enklere å forlenge levetiden og gjenbruke både driftsbygninger og våningshus på gårdsbruk. Lavere totalkostnader og vern om bygningsmiljøer som betyr noe for folk er andre argumenter for gjenbruk framfor nybygg.
Det er nå kommet på plass ei tilskuddsordning for å tilrettelegge for vegetasjon til pollinerende insekter. NLR Agder har ei satsing på dette for å øke kunnskapen om slike vekster ute hos bøndene. Under Økouka 2020 i september arrangerte vi en fagdag med fokus på temaet, der NLR Agder, Nibio, Fylkesmannen i Agder og birøkternæringen var representert.
Det kan gjøres mye godt og billig dreneringsarbeid ved å vedlikeholde den dreneringa en allerede har. Dårlig drenering er kostbar drenering. Spar ikke på filtermaterialet rundt sugegrøftene og ikke vær gjerrig ved dimensjonering av samlegrøfter og lukkinger.
Veiledning med fokus på fosfor og vannmiljø
Pollinerende insekter er viktige både for bondens avlinger og for ville planter. Tap av areal for nytteinsektene gir også tap for bonden. Man kan søke om tilskudd til etablering og skjøtsel av arealer for nytteinsekter.
Historisk sett var den første dyrking av jord her i landet på selvdrenerende grunn. Behovet for drenering oppsto etter hvert som dyrkinga økte og andre arealer ble tatt i bruk. Av det totale dyrka arealet i landet på ca. 10 mill. dekar, regner en med at 60% har behov for drenering. Behovet er størst på myrjord, leirjord og morenejord. Har du et dreneringsbehov på eget areal, kan det være lurt og begynne planleggingen nå så det er klart til graving til høsten.
Vi har fått noen henvendelser om etablering av blomstereng, blomsterstriper og kantsoner for å bidra til å opprettholde og øke mangfoldet av pollinerende insekter. Det er lite erfaring med dette så vi har samlet noe info her. Dette tar litt tid og det er dyrt frø, så det er viktig å ta hensyn til rådene som gis for å lykkes med prosjektet. I tillegg - ta vare på de naturlige blomsterengene vi har i nærområdet. En kan også søke om SMIL tilskudd til pollinatorvennlige tiltak.
Jan Erik Lisjordet har vore følgt opp i fleire artiklar i Buskap blant anna fordi han er ein flink bonde og produserer eit rimeleg fôr. Men i denne artikkelen fordi han stadig forsøker å bli betre.
