Søk på "jørgensen" ga 65 treff

Beite: I norsk mjølkeproduksjon skal alle kyr ha muligheten til å være ute. Beitemetodene spenner fra det mest ekstensive til den mest intensive formen for stripebeiting.

Førsteårsenga betaler mest for husdyrgjødsla. Tildeling av nitrogen til førsteårseng booster avlinga det første året, engene kommer godt i gang og graset danner flere sideskudd. Enga blir også tettere og vi får et balansert forhold mellom kløver og gras.

Å øke jordas innhold av organisk materiale og karbon kan være positivt for jordliv, jordstruktur, vannlagringsevne og planteproduksjon. Karboninnholdet i jorda styres av klima, jordart og dyrkingssystem. Globalt er potensialet for å øke karboninnholdet i jorda sannsynligvis begrenset til kun 3,5-5 års forbruk av fossilt brensel på dagens nivå, og vil derfor ha svært begrenset effekt på karbonkonsentrasjonen i atmosfæren, så lenge vi fortsetter å forbrenne fossilt karbon.

Det lønner seg ikke å dyrke renbestand – les artikkelen og få forklart hvorfor. Foto: Elin H. Sikkeland

GROVFÔR: Gamle enger som domineres av grasarter med et høyt C/N-forhold, vil gi best nitrogeneffekt for etterølgende vekst dersom den pløyes sent på høsten – nærmest mulig frosten, forutsatt at arealet ikke er utsatt for avrenning.

40 kyr vandrer rundt på beitet til Guttorm Ingberg. Her har de tilgang til det han mener er det ideelle beitet; ei blanding av rug og raigras.

I eit forsøk i Valdres i 2019 tørka graset tre gonger så raskt med breispreiing som når graset låg i streng. Det vart brukt slåmaskin med stengelbehandling, og det var gode tørkeforhold.

Mer robuste enger

En variert blanding av arter i enga gjør den mer hardfør og øker levetiden. Hva med å prøve noe helt nytt eller sprite opp den blandingen du pleier å bruke?

I Trøndelag har det vore ein "tommelfingerregel" at ein skal unngå slått etter 15.september for at plantene skal få stå urørte i 2-3 veker og samle opp næring før vekstavslutning og innvintring. Vidare har det også vore tilrådd at eventuell avpussing av ettervekst først bør skje når veksten er heilt avslutta. Gjeld desse råda enda ? Kva vinn ein – og kva risikerer ein ved utsette haustinga? Gjeld det same over alt i Trøndelag?

Kjennskap til avlingsnivået i eng er viktig for driftsplanlegging, men også for vurderingar over behovet for fornying på ulike skifte og behov for andre tiltak for å auke avlingane på skifte som gir låg avling.