Skyts mot klimarisiko: Haglknusarar på Åland
Å drive næringsverksemd under open himmel kjem nødvendigvis med ein viss risiko.
Å drive næringsverksemd under open himmel kjem nødvendigvis med ein viss risiko.
Det er mulig å søke tilskudd til etablering av soner for pollinerende vekster. NLR Agder har prøvd ut ulike frøblandinger, og det er gjort erfaringer i åkerkulturer. Erfaringene tilsier at tiltaket har vært populært både for bonden og hos allmennheten.
De 20 millionene som stilles til rådighet for landbruket i Nord Norge fordeler seg nokså likt på grøfting og SMIL. Tilgangen til midler er større enn søknadsbeløpene. Videre er det stor forskjell mellom de ulike kommunene på etterspørselen.
Har du oppdaget Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)? Her får du tips om bekjempelse.
Gjennom økt fokus på vannforskriften legges det opp til målrettet innsats for å bedre miljøtilstanden i landbrukspåvirkede vassdrag i prosjektet ‘Landbruk og vannforskriften’.
Fordrøying eller infiltrasjon
Effektiv jordbruksdrift er avhengig av at produksjonsarealene er godt drenert, og at overvann fjernes raskt. Ei bakside av dette er rask og stor flomtopp nedover i bekker og lukka systemer, noen ganger med skader på rør, kummer og innmark som resultat.
Ståle Dyngeland har bygget fôringsplass til helårs utegang med utgangspunkt i egne ideer. Den er svært enkel i bruk, men han har også gjort seg erfaringer han helst skulle vært foruten.
Kantsonen kan være elvebredd mot eng som høstes, grasdekt kantsone mot åkerarealer, naturlig skog eller kratt eller areal der det er foretatt planting.
Våren kan være ei grei tid til å ta seg en runde for å sjekke det hydrotekniske anlegget. Har vi en drenering som fungerer vil "arbeidsvinduet" ute på jordet bli større og avlingspotensialet vil øke.
Endel tidligere gjenlagte avløp og bekker tar av ulike årsaker ikke unna flomtopper. Oftest må det nok til ny og større rør, men det kan også være nok å foreta andre og rimeligere grep, som kan bidra til at anlegga hyrer i mange år enda
Arbeidet med å redusere klimagassutsleppa frå den enkelte gard vil medføre ei rekke tiltak som vil koste pengar. Tiltaka skal vere lønsame i seg sjølv med tanke på reduserte kostnadar i drifta og auka produktivitet på garden. Det finst i tillegg fleire tilskotsordningar som skal gjere det lettare økonomisk å gjennomføre klimatiltak på garden.
Det har vore ei betydeleg auke av tal ammekyr på Agder dei siste åra. Mange nye har starta opp og fleire har utvida produksjonen. Agder har i hovudsak eit grovfôrbasert småskalalandbruk med gode beiteressursar som passar godt til storfekjøtproduksjon.