Også i år vil vi sende ut prognoser for avling- og kvalitetsutvikling i gras fram mot førsteslått. Her er første prognose for nokre få av lokalitetane. Prognosane gir ein peikepinn på fart og retning i utviklinga, ikkje ein fasit for alt og alle.
Med unntak av Frosta der det var rekordtidleg vekststart, blei tidspunktet for vekststart om lag «som normalt» rundt om i Trøndelag i år. Som følge av kulde i slutten av april og byrjinga av mai, er temperatursummen frå vekststart og fram til dags dato likevel betydeleg lågare enn i 2019 som tilnærma var eit normalår. Likevel ligg ein betre ann i år, samanlikna med i fjor.
Dette blir den siste oppdateringa med kvalitetsprøver fra ordinære førsteslåtter i 2020. Graset er nå slått på alle lokaliteter der det tas ut prøver.
Såfrøet er starten på 5-6 års eng, kva vil du med enga di ? Nok og god nok avlig, avheng av artar og blandingar som høver til klima, vekseplass og bruksmåte. I Oppdal og Rennebu er klimaet hardt for mange vekster, og spesielt er vi på grensa for overvintring når det gjeld raudkløver og sørnorsk timotei. Dette må vi ta høgde for når vi vel såfrø! Også i valget om dekkvekst eller ikkje er klimaet viktig. I nedre del av Rennebu er vekstsesongen lengre og enga toler betre konkuransen med dekkveksten enn når vi kjem til Oppdal.
Etter den tørre sommaren i fjor var det heller lite grovfôr igjen på lager idet innhaustinga starta i år. Derfor er nok mange letta over at denne vekstsesongen har resultert i store avlingar og velfylte fôrlager. Statistikken frå FAS (nordisk database over grovfôranalyser) tyder imidlertid på at kvaliteten ikkje er mykje å juble over.
På gården Kvam på Fagerhaug, ca. 13 km. nord for Oppdal, møter vi Arnt Tilset hos Tilset Charolais. I følge ham selv, ble han allerede fra fødselen av "hjernevasket" med at det var kun en kjøttferase som duger, nemlig Charolais. Og med nybygd fjøs og 350 storfe, så har det blitt muligheter for det.
Beiting er eitt av dei viktigaste enkelttiltaka for å oppretthalde kulturlandskapet rundt oss. Det er ein del gamal slåttemark som blir halde i hevd med slått, men i eit moderne landbruk er det knapt med tid og ressursar til dette. Dei fleste blir derfor halde i hevd med beiting.
Beitinga fører til eit ope landskap som syner fram både det biologiske og kulturhistoriske mangfaldet. Kampen mot gjengroing er nødvendig både for å ta vare på kulturlandskapet, biologisk mangfald og beitekvaliteten.
Frå TINE Rådgjeving mottek vi utover hausten statistikk over analyserte surfôrprøver hos Eurofins. Statistikken så langt fortel at TS-innhaldet i surfôret frå både første- og andreslåtten (34-35%) er høgare enn i eit normalår, og at energikonsentrasjonen er middels i førsteslåtten (5,98 MJ NEL=0,85 FEm) og under middels i andreslåtten (5,80 MJ NEL=0,82 FEm). Meir fukt, lågare temperaturar og kanskje meir utbreidd med treslåttsystem kan forklare at kvaliteten på fôr frå kystkommunane ser ut til å være betre enn fôr frå innlandet i år.
Denne artikkelen er eit resultat av prosjektet “Hvordan holde bestand av vånd under økonomisk skadeterskel for landbruket”. Dette har vore eit samarbeidsprosjekt mellom Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen, Oppdal Landbruksrådgivning, FMLA Oppland, Dovre Kommune, Lesja Kommune, Nord-Fron kommune, Rennebu Kommune, Vågå Kommune, Lom Kommune, Folldal Kommune, Oppdal Kommune og Dovre Bondelag. Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen har prosjektleiinga, redaktør Rønnaug Mona.
Raudkløver er interessant å ha med i enga for å betre proteininnhaldet i grovfôret. Spørsmålet ein prøver å finne svar på i forsøka som er gjort over heile landet er; Kan nye raudkløversortar konkurrere med dei vi allereie har? Og vil ulike grasblandingar verke inn på kløverinnholdet og avlinga når sådd kløverprosenten er lik.
67 % av alle melkeprodusenter i Rennebu har setra som en viktig ressurs for beite- og fôrsanking i sommerhalvåret. Tilsvarende er setereiendommene en viktig ressurs også for sauenæringa. Til tross for dette ser vi at redusert beiting gjør at trær og busker tar tilbake areal som tidligere ble skjøtta av husdyr og menneske.
Kjennskap til avlingsnivået i eng er viktig for driftsplanlegging, men også for vurderingar over behovet for fornying på ulike skifte og behov for andre tiltak for å auke avlingane på skifte som gir låg avling.
