Sperregjerde mot brunskogsnegl og rotsnutebille
Et sperregjerde av insektnett uten kjemiske tilsetninger har vist seg å være svært effektivt til å hindre brunskogsnegl i å vandre inn i jordbær- og grønnsakfelt. I forsøk har det også blitt påvist at gjerdet har god effekt til å hindre voksne rotsnutebiller i å vandre inn i jordbærfelt.
Brunskogsnegl, dagens situasjon.
Når det gjelder brunskogsnegl så har vi preparater med jernfosfat som aktivt stoff og hovedsakelig hvetemel og sukker som lokkemiddel. Det en må vite er at lokkeeffekten varer kun i få dager, slik at behandlingen må gjentas relativt ofte. Men der hvor innvandringen fra omkringliggende vegetasjon er stor, vil en hele tiden komme på etterskudd. Sneglen trives godt i felt der en bruker plast og dersom feltet ligger lenge kan skaden bli dramatisk.
Sperregjerde mot brunskogsnegl
I Norsk Landbruksrådgiving Vest har vi testet et enkelt sperregjerde rundt jordbærfelt og det har gitt tilfredsstillende resultat. Det er brukt samme utforming på gjerdet som en bruker mot kålflue, men med bare 30-40 cm høyde på gjerdet. En svært liten andel av sneglene klarer å forsere gjerdet.
Gjerdet kan settes rundt hele feltet, eller bare mot de kantsoner hvor sneglene kommer fra. Gjerdet brukes i kombinasjon med jernfosfatpreparater. Bruk av en såkalt sneglesåpe på pålene vil bedre effekten ytterligere. Gjerdet har også vært brukt i grønnsakfelt som salat og med god effekt.
Rotsnutebiller, dagens situasjon
Rotsnutebiller kan ikke fly, men de kan vandre ganske langt på en sommer. Dette kan føre til store problemer der jordbærarealene ligger tett eller hvor det er mye biller i vegetasjonen rundt åkrene. Ved sterke angrep kan skaden være total i kulturen. Det er i dag ingen godkjente kjemiske midler som har effekt, men det biologiske preparatet Nemasys H som inneholder nematoder som lever på larver av rotsnutebiller kan ha god effekt om en treffer rett med behandlingstidspunktet. Behandlingen er relativt dyr og arbeidskrevende. Den må utføres 2 ganger med 8 dagers mellomrom.
Sperregjerde
Sperregjerde mot voksne rotsnutebiller har vist seg å fungere godt både i laboratoreiforsøk utført av NIBIO og egne forsøk i felt. Det kan være en fordel at gjerde er høyere enn 30 cm som er det som fortsatt er prøvd. Det er pålene som er det svakeste punktet, men dersom påler blir innsmurt med sneglesåpe vil billene ikke klare å klatre på dem.
Selve gjerdet.
En trenger en rull med insektnett. Vi har spesialbestillt ruller på 100 meter som er 90 cm brede. Vil en ha et lavt gjerde må en da grave ned en større del av duken eller la brettet komme lengre ned. I tillegg har vi brukt lekter med dimensjon 30 x 48 cm. Lektene blir rundet i toppen og spisset i nedre ende. Det er en fordel at lektene er impregnert med tanke på holdbarhet. Der gjerdet starter, i alle hjørner og gjerne med 30-40 meters avstand bør en bruke 6 cm gjerdepåler som kappes i samme lengde som lektene. Disse gjør at en får stammet opp gjerdet og at det blir stabilt.
Vi har også brukt en 3 mm gjerdestreng på toppen av gjerdepålene. En kan regne at pålene går ca 20 cm ned i jorden lengden på pålene må derfor være 20 cm lengre enn ønsket høyde på gjerdet.
Bilde: Sneglen har problem å forsere kanten av duken
Framgangsmåte
Dersom det er grastorv der gjerdet skal gå, er det lurt å brakke en stripe høsten i forveien. En kan da frese opp torven i gjerdetraseen, som gjør det lett å hyppe opp en fure. Hvis en ikke har brakket og torven er frisk må en bruke en en-skjærs plog. Gjerdestolpene bankes ned i furen. Rullen med insektnett rulles ut og strammes først mellom de tykke pålene. Den stiftes til pålene på innsiden mot feltet og rundt toppen og ca 15 cm ned på utsiden
La ca 10-15 cm av duken komme ned i furen og bli dekket med jord. Det er en fordel om gjerdet kan stå i et belte som holdes vegetasjonsfritt enten ved hjelp av kjemikalier eller jordarbeiding. Det som for mange har vært bøygen for mange for å ta gjerdet i bruk, er arbeidet med brakking og jordarbeiding før gjerdet skal settes opp Men det er også mulig å sette opp gjerde uten å grave ned duken, dersom man kan fylle jord eller sand langsmed gjerdet. En del av nettet bør da ligge flatt på bakken før det fylles over.
Brukes i kombinasjon med preparater
Sluxx er et preparat hvor det virksomme stoffet er jernfosfat. Dette preparatet har relativt god effekt mot brunskogsnegl dersom det brukes riktig. Det virker slik at sneglen slutter å spise og dermed til slutt dør. Lokkeeffekten er god de første dagene etter utstrøing, men avtar gradvis. En bør derfor strø det ut ca. en gang pr uke. Det har ingen hensikt å strø ut mye om gangen, og dosen er 0,5-0,7 kg pr daa. Det har ingen behandlingsfrist og er ikke regnet som giftig. Det er også godkjent i økologisk produksjon. Men skal en unngå innvandring til åker, må man samtidig behandle store arealer utenom åkeren. Der hvor det er mye vegetasjon vil preparatet ha begrenset effekt. Å kun bruke Sluxx vil også bli kostbart. Så ved å sette opp sperregjerder mot alle omkringliggende områder der sneglen hovedsakelig kommer fra, og samtidig kombinere med bruk av Sluxx vil en få en forholdsvis god kontroll på brunskogsneglen samtidig som forbruket av preparat blir vesentlig lavere.
