Fortørking – hva er optimal tørrstoffprosent?

De som fortsatt satser på direktehøsting må ta den tørrstoffprosenten i graset som værforholdene gir. Driver du derimot med to-trinnshøsting, har du store muligheter til å påvirke tørrstoffprosenten, men selv om du kanskje har som målsetting å komme opp i 30-35 % tørrstoff, er det ikke alltid like lett å å få det til med de værforutsetningene vi har.

Drøvtyggerne har størst fôropptak når tørrstoffprosenten i surfôret ligger på et sted mellom 25-35 %. Det er også enklest å få til en god gjæringskvalitet på fôret når tørrstoffinnholdet ligger i dette sjiktet. Med lavere tørrstoffinnhold er det stort behov for ensileringsmidler som senker pH raskt, slik at gjæringa ikke blir for kraftig og mye av sukkeret blir omdanna til mjølkesyre. Mjølkesyre er en dårligere energikilde for drøvtyggere og fôr med mye mjølkesyre får redusert smakelighet, noe som igjen fører til nedsatt fôropptak. Du må gjerne satse på tørrstoffprosenter over 35, men da må du ta høyde for det ved å velge ensileringsmidler som virker ekstra godt mot mugg og gjær og du bør gjerne også satse på et par ekstra lag med plast. God kutting og hard pakking er også svært viktig ved sterk fortørking.

Tidligere da de fleste drev med fôrhøsterslått, ble det sagt at en burde vente med å slå til litt ut på ettermiddagen, slik at det hadde blitt dannet mest mulig sukker i graset før det ble kjørt inn på siloen. Med to-trinnshøsting blir graset slått med ei slåmaskin, men fotosyntesen fortsetter å gå i graset selv om det er slått ned og stopper ikke opp før tilgangen på vann er den begrensende faktoren. Det skjer når tørrstoffinnholdet er 30-32 %. Dette er også et argument for at tørrstoffprosent rundt 30 er det mest optimale.

Ønsker du høy fôrenhetskonsentrasjon i grovfôret og satser på tidlig slått, slik at det er lite struktur/NDF i fôret, f.eks. tidlig slått raigras, er det ekstra viktig at du klarer å få til en fortørking opp mot 30-35 % tørrstoff. Klarer du det, vil passasjehastigheten gjennom vomma bli bremset opp slik at drøvtyggerne klarer å nyttiggjøre seg det høye energi- og proteininnholdet det er i slikt fôr. Skal du derimot lage strukturfôr, eller været fører til at du må utsette slåtten, virker det motsatt. Da har fôret allerede så høyt innhold av NDF at hvis du fortørker det i tillegg, kan det føre til at fôret får for langsom passasjehastighet gjennom vomma. Da klarer ikke dyra å få tak i nok energi fort nok. Under slike forhold trenger du ikke legge vekt på å få til en god fortørking.

For å få et mest mulig energi- og proteinrikt fôr anbefales det å begynne slåtten med en gang doggen har tørket opp om morgenen/formiddagen, og ikke slå ned mer gras enn du klarer å plukke opp før du legger deg. Om natta er det ikke sollys, da stopper fotosyntesen opp og noe av sukkeret blir omdanna til COշ gjennom celleånding, og fôret taper seg. Under 1. slått er det så få timer med mørke at om graset ligger over ei natt, betyr det ikke så mye. Ligger det til fortørking om natta under 3. slått har det blitt lengre netter, så da vil det forsvinne mer sukker på grunn av celleånding.

Hvis du fortørker graset i streng uten å kjøre rive i det, og det er dårlige forhold for fortørking, for eksempel vindstille, tåke, dogg, duskregn eller det er stor avling, så strengene blir tjukke, er det fare for nedbryting av protein til ammoniakk. Dette er en mindreverdig proteinkilde for drøvtyggere. Det starter rett og slett opp en prosess som kan minne om kompostering i strengen. Viser værmeldingene at det er stor fare for at dette kan skje, er det ekstra gunstig å kjøre sprederive i graset slik at du får luftet ut ammoniakken og økt fortørkingshastigheten. Har du ikke tilgang til slik utstyr, bør du heller satse på å få graset raskt i ball eller inn på silo, enn å la det ligge og tape seg i både tørrstoffprosent, sukker og protein.

Våre kollegaer i Agder gjennomførte for den del år siden et forsøk som viste at de klarte å oppnå 30 % tørrstoff allerede 7 timer etter slått ved å bruke breispreding av graset og kjøring med sprederive, mens andre deler av forsøksfeltet der graset ble lagt i streng, trengte 27 timer for å oppnå samme tørrstoffprosent. Å bruke sprederive har etter hvert blitt mer og mer vanlig i vårt område også. Trenger du hjelp til valg i forbindelse med nyanskaffelse eller til innstilling og bruk, kan du kontakte vår maskintekniske rådgiver Gunstein Dyrdal, gunstein.dyrdal@nlr.no. Tlf. 474 63 696

For å finne ut om du begynner å nærme deg den tørrstoffprosenten du har satt deg som mål, må du flere ganger i løpet av dagen graset ligger til fortørking ta med deg en dott gras inn og måle tørrstoffprosenten enten ved hjelp av mikrobølgeovn, eller ved hjelp av vanlig steikeovn. Da følger du denne prosedyren:

Bruk av steikeovn:

1. Sett ovnen på 130°C
2. Veg opp 100 g gras med kjøkkenvekta
3. Klipp opp i 2-3 cm biter
4. Tørk i ovnen i 30 minutter
5. Veg på nytt. Vekt i gram = tørrstoffprosenten

Bruk av mikrobølgeovn:

1. Start på samme måte som ovenfor
2. Tørking maks 3 min. på maks styrke om gangen
3. Veg mellom hver gang
4. Fortsett inntil det ikke skjer noen vektendring mellom hver tørkeperiode
5. Gå ned på effekt, evt. sett inn et glass vann på slutten slik at prøven ikke tar fyr

Mens du allikevel er inne på kjøkkenet må du passe på å få i deg en matbit og noe å drikke. Husk at du er den viktigste ressursen under slåtten. Stopper du opp og går i bakken, stopper alt opp. Lykke til!