Lise Austrheim
Nå som mineralgjødsla har blitt så dyr, får vi mange spørsmål om det er mulig å bytte ut en gjødseltype med en annen som er billigere. «Vi skal bruke husdyrgjødsel, trenger vi likevel kaliumet i 25-2-6, eller kan vi gå over til OPTI-NS?» er et mye stilt spørsmål. Et annen aktuelt spørsmål er hvor mye nitrogen det er behov for å gjødsle med, for å få et optimalt proteininnhold i grovfôret. Mange av spørsmålene er det ganske lett å gi svar på, hvis du tidligere har tatt en surfôrprøve og fått den analysert for mineraler.
Innholdet av mineraler i surfôrprøver versus i jordprøver
Ved hjelp av jordprøvene du har tatt opp igjennom årene, har du fått et visst inntrykk av blant annet hvor mye tilgjengelig fosfor og kalium det finnes i jorda på de forskjellige teigene. Skal vi prøve å finne ut mye plantene egentlig har klart å ta opp i løpet av en periode, for eksempel mellom vårgjødsling og førsteslått, må vi ta en prøve av grovfôret og få den analysert for mineralinnhold. Det er mange forhold som spiller inn når det gjelder opptak av mineraler i plantene. Lav temperatur og tørre forhold i jorda kan virke begrensende for opptak.
Slåttetidspunktet og gjødslingen med nitrogen avgjørende for proteininnholdet
Det første du bør tenke på, når du skal bestemme deg for hvor mange kilo nitrogen du vil gjødsle med, er avlingsnivået på enga. Desto større potensial, desto flere kg nitrogen og motsatt. Driver du med mjølkeproduksjon og har en målsetting om høyt proteininnhold i surfôret, må du gjødsle med rett type og mengde mineralgjødsel i forhold til avlingsnivået til enga og slå graset ved begynnende skyting. Blir slåttetidspunktet utsatt, er det en naturlig prosess i planten som fører til at fiberandelen øker og andelen cellesaft med sukker og protein går ned. Svak gjødsling vil føre til at plantene raskere går tom for nitrogen til vekst/avling, som igjen vil føre til at plantene raskere gå mot skyting. For sterk gjødsling, eller for kort tid mellom gjødsling og slått, er heller ingen fordel. Det er vanskelig å finne et kraftfôr som passer i lag med et veldig proteinrikt grovfôr. Det er også vanskelig å få ensilert grovfôr med høyt proteininnhold på en god måte, ettersom det har stor bufferkapasitet (motstand mot pH-senking) og det er da fare for at mye protein blir brutt ned til ammoniakk som er mindre verdifullt for dyret/i fôringa.
Før du skal i gang med årets vårgjødsling bør du derfor ta fram surfôrprøven fra førstslåtten i fjor og gjødslingsplanen fra i fjor og se hva du kan lære av det. Ga gjødslingen med husdyrgjødsel i kombinasjon med en viss mengde mineralgjødsel av en bestemt type, optimalt nivå med protein? Hvis for lavt, var det på grunn av seint slåttetidspunkt (høy NDF-verdi), eller for svak gjødsling med nitrogen i forhold til avlingspotensial? Hvis for høyt, var det på grunn av for sterk gjødsling i forhold til avlingspotensial, eller for kort tid mellom gjødsling og slått? Anbefalt tid mellom gjødsling og slått er 4 - 6 uker. Juster nitrogenmengde ut ifra det du har erfart. Husk å ta noen værforbehold også, når det er varmt og tørt blir plantene stressa og utviklingen mot skyting går fortere enn når det er kjølig og bra med fuktighet i jorda.
Fosfor i jord og grovfôr samsvarer oftest bra
De som gjennom en årrekke har gjødslet med husdyrgjødsel, har som regel bra med fosfor i jorda. Blir slik jord grunngjødslet med husdyrgjødsel, er dette som oftest nok til å gi et optimalt fosforinnhold i surfôret (2,5 – 3,5 g P per kg TS). Graset har da tatt opp så mye fosfor at det kan ta ut avlingspotensialet, men ettersom stengel og blader inneholder mindre fosfor enn frø/korn, må dyra få kraftfôr eller fosfortilskudd for å få dekket sitt fosforbehov. Selv om fosforbehovet til graset oftest dekkes med husdyrgjødsel, velger mange likevel å bruke en mineralgjødsel med fosfor. Dette gjør de kanskje fordi de er redd for at det er så kaldt i jorda om våren, at det tar tid før bakteriene klarer å frigjøre fosforet fra jorda og husdyrgjødsla, slik at det blir tilgjengelig for plantene. Skrinn jord, nydyrka jord eller tilkjørt jord kan ha svært lavt fosforinnhold og i slike tilfeller kan vi se det igjen i surfôrprøvene, men det vil gå seg til over tid, hvis slik jord får årlig tilførsel av husdyrgjødsel.
Kalium i mineralgjødsel er dyrt, er det behov for det?
Vi får i disse dager en del spørsmål om det er mulig å finne en billigere måte å gjødsle på enn det som tidligere har vært praktisert. Mange ønsker å gå fra Fullgjødsel 25-2-6 over på OPTI-NS (27-0-0-4), sammen med husdyrgjødsel. Jordprøvene, og da særlig innholdet av syreløselig kalium (KHNOȝ), vil fortelle oss en del om hvor mye kalium en kan forvente at plantene kan ta opp fra jorda, men kanskje enda viktigere er det å se på kaliuminnholdet i surfôrprøven. Har du gjødslet med husdyrgjødsel og Fullgjødsel 25-2-6 og innholdet i surfôret er lavt, det vil si under 18 g kalium per kg tørrstoff, bør du ikke eksperimentere med å kutte ut kalium i mineralgjødsel. Det vil gi utslag i avlingsnedgang, og plantene blir mer utsatt for tørke og får dårligere overvintringsevne og dyra får et mer ubalansert fôr. Lavt innhold av kalium fører gjerne til fôr med lav kation/anion differanse, som igjen kan gi nedsatt yting og dårlig fruktbarhet hos høytytende kyr. I motsatt ende har vi de som i mange år har hatt et veldig høyt innhold av kalium i surfôret, gjerne på grunn av svært høyt innhold av syreløselig kalium i jorda. Blir kaliuminnholdet i fôret for høyt, påvirker det kation/anion differansen slik at den blir veldig høy, og det gjør at sinkyr og drektige kviger blir mer disponert for mjølkefeber.
Lykke til med valg av gjødseltype og -mengde. Trenger dere hjelp til å ta det rette valget eller ønsker noen å diskutere det med, er det bare å ta kontakt med oss grovfôrrådgivere i NLR. Vi bruker «NLR Surfôrtolken» når vi gir tilbakemelding på surfôrprøver og kommenterer resultatene og gir tips og råd om ting du kan prøve å forbedre. Er det store avvik når det gjelder mineralinnholdet, tar vi en ny gjennomgang av gjødslingsplanen.
