Lise Austrheim
Amerikahumleblom er en svartelista art i rosefamilien. Bladene minner om de vi kjenner fra marikåpe, mens blomstene ser nesten ut som gule jordbærblomster. Arten er på full fart inn i mange enger og beiter over hele Vestland fylke. Vi vet fra før at nær beslektede arter som marikåpe og mjødurt er vanskelig å bekjempe kjemisk, men håper at Duplosan Super kan gi noenlunde god effekt.
For et par år siden fikk jeg under en NLRpluss Grovfôr befaring, spørsmål om hva som kunne gjøres for å bekjempe et økende problem med marikåpe i eng. Ved nærmere botanisering viste det seg at det ikke var marikåpe som hadde tiltatt i mengde, men arten amerikahumleblom. Etter den tid har jeg observert denne arten både i ytre, midtre og indre deler av sørfylket og jeg har ved hjelp av litteraturen sett at den er i økende omfang også i nordfylket samt Møre og Romsdal.
Amerikahumleblom er en 40 - 100 cm høy flerårig urt som tilhører rosefamilien. Humleblomslekta har to viltvoksende arter i Norge, enghumleblom og kratthumleblom. Amerikahumleblom likner en del på kratthumleblom, men er høyere og kraftigere og har større blader. Amerikahumleblom er en art som ble innført som hagestaude til Bergen under krigen og siden den gang har den spredt seg over hele fylket. Økningen i bestanden var på hele 1000 % i en periode, og 80 % av arten finnes i Vestlandsfylkene. Arten har hårete stengler og blader og blomster med 5 gule kronblader. Etter avblomstring står det igjen en kulerund fruktstand med ca. 250 fint hårete frø med nebb. Disse frøene har en spesiell krok i spissen av nebbet som gjør at de kan seg ved å feste seg til dyr/fugl/folk/redskap, og spres over svært lange avstander. Ettersom arten har stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt, regnes den som svartelistet med høy risiko.
Planten observeres oftest i vegkanter og liknende, men har begynt å vandre inn i både eng og beite. For å unngå at planten sprer seg til stadig nye plasser må en unngå at planta får blomstre og sette frø. Kantslått før blomstring kan være til noe hjelp, men hvor seigliva frøa er som alt har havnet på bakken, er hittil ukjent. Ettersom arten er i rosefamilien og er ganske nært beslektet med både mjødurt og marikåpe, kan man gå ut ifra at plantevernmidler som har god effekt på disse artene også vil ha effekt på amerikahumleblom. I årets plantevernkatalog fra Felleskjøpet, kan en se at det er middelet Duplosan Super som kommer best ut når det gjelder bekjemping av marikåpe og mjødurt. Derfor er det dette middelet vi har størst tro på vil gi best effekt, hvis du observerer et økende problem med amerikahumleblom i enga di. Rett sprøytetidspunkt vil være, som for mange av de andre ugrasartene, når planten har stor bladrosett, men før den setter blomsterstengler.
Vi har ingen erfaring med hvordan beitene dyr reagerer på amerikahumleblom. Ettersom både stengelen og bladene har forholdsvis mye og stiv behåring, er det grunn til å tro at smakeligheten ikke er helt på topp. Skulle det derimot vise seg at dyra liker amerikahumleblomen, kan de ved tidlig beiteslipp ha muligheten til å beite planten godt ned mens den er på et tidlig stadium. Dermed blir det mindre fare for at den går i blomst og setter frø som sprer seg videre. I eng derimot vil det være større fare for at planten har kommet så langt i utvikling at frøene har blitt spiredyktige før slåtten og at disse frøa kan feste seg på slåtteutstyret med sine tilpassede kroker og spres til stadig nye teiger.
