Hva forteller jordprøvene?

Du ser ut over enga og gjør deg klar til siste slått i år. Ved første øyekast er enga grønn og fin. Du ser litt nærmere etter. Er det ikke et rødt skjær over enga? Innimellom er det også noen mørkegrønne strittende tuer, noen med sølvaktig aks, andre med brune knapper. Du huker deg ned og ser innimellom stråene og ned på bakken. Der er det ett tett teppe med mose. Du tenker tilbake på forrige slått, Var det ikke litt lite avling her? Noe er i gjære, men hva, og hvilke tiltak bør settes inn?

Her vil jeg prøve å svare på hvorfor det er behov for å ta jordprøver, hva du får igjen for det og hva regelverket sier.

Hva forteller plantene som trives i enga i eksempelet over? Det røde skjæret er gjerne engsyre, «surblad». Tuene er sølvbunke og lyssiv. I tillegg er det mose i bunnen. Alle disse artene er tegn på at det er sur jord, og behov for kalking, men hvor surt er det og hvor mye kalk er det behov for? Dette og mer får du svar på ved å ta jordprøver og få satt opp en gjødslings- og kalkingsplan.

Vanlig analyse av en jordprøve gir deg informasjon om jordart, pH og næringstilstand. Det er også mulig å be om utvidede analyser for bestemte mineraler.

På Vestlandet er det mye organisk jord (myrjord), mineralblandet mold og siltig sand. Organisk jord har mer enn 40 % organisk materiale. Den er tørkesterk, men bruker lang tid på å tørke etter regnvær og er kjøresvak. En mineralblandet moldjord har 21%-40% organisk materiale, er nokså tørkesterk, men kan likevel tørke opp relativt raskt etter regnvær. Siltig sandjord er en mineraljord med under 20% organisk materiale. Denne jorda er litt tørkesvak, tørker relativt raskt opp etter regnvær og kan ha god bæreevne. De ulike jordarter har ulike krav til pH.

Det er svært viktig å kjenne pH statusen i jorda. Når pH er lav (under 5,5), vil spesielt sådde grasarter få en dårlig rotutvikling. Dette gjør at de tar opp mindre gjødsel og vokser dårligere. Mindre yterike arter som engsyre og sølvbunke trives bedre og fortrenger graset. I tillegg gjør lav pH at mer næringsstoff binder seg til jordpartiklene og blir utilgjengelig for plantene. På den organisk jorda kreves det relativt store mengder kalk for å øke pH, men det holder å kalke opp til pH 5,8-5,9. pH over 6,0 gir mer myrsvinn og enga synker fortere sammen. Mer mineralholdig jord som siltig sand trenger relativt lite kalk for å heve pH, til gjengjeld bør denne jorda ha pH over 6,0 gjerne opp mot pH 6,5. Leirjord som hovedsakelig er på Østlandet og Trøndelag bør ha pH over 6,5. Når behovet for kalking er vurdert, ser vi nærmere på kalium og fosforinnholdet.

Kalium er et av hovednæringsstoffene til gras, og mangel vil gi gras med dårlig vekst som gulner og visner i tuppene. Det er to ulike analyser for kalium. Den første er lett tilgjengelig kalium (K-Al), som varierer etter gjødsling, opptak fra plantene og utvasking med regnvann. Det gir deg et øyeblikksbilde på tilstanden, og K-Al mellom 0-6 er lite. Det andre er syreløselig kalium (KHNO3), som er kalium fra berggrunnen. Langs kysten og på myrjord er det lite syreløselig kalium. Når det er lite syreløselig kalium (under 30), er det svært viktig å gjødsle tilstrekkelig med kalium for at plantene skal få nok. Det er flere bønder som har opplevd økte avlinger når de bytter til en mer kaliumrik gjødsel. Er det derimot mye syreløselig kalium (over 120), kan det være tilstrekkelig å gjødsle med husdyrgjødsel og nitrogengjødsel. Innover i fjordene er det områder som har svært mye syreløselig kalium. Det er tilstrekkelig å analysere for syreløselig kalium en gang pr generasjon fordi innholdet endrer seg så lite.

Fosfor er et av de andre hovednæringsstoffene plantene trenger. På grunn av mye husdyrproduksjon og gjødsling med fullgjødsel, er det stort sett rikelige fosforlager i jorda på Vestlandet. Lite fosfor finner du hovedsakelig på nydyrking eller områder med svak gjødsling over tid. Det er velkjent at Rogaland har utfordring med overgjødsling av fosfor, men utfordringen er nesten like stor på Vestlandet. Optimalt bør det brukes kunstgjødsel med lite eller ingen fosfor der det er rikelig av dette i jorda.

Det er viktig med jordprøver for å følge med på hvordan pH, kalium og fosfor endrer seg i forhold til driften av jorda. Minimumskravet for jordprøvetaking er hvert 8. år, men du kan gjerne ta ut med 4-5 års mellomrom. Det lengste intervallet kan passe greit der det er ekstensiv drift med lite eller ingen omlegging av enga, og det gjødsles ganske likt hvert år. Er det derimot en mer intensiv drift, med kortere omløp på enga og du jobber for å oppnå mest mulig avling, kan det være fornuftig med intervall på 4-5 år. Har du skaffet deg ny leiejord, må det foreligge gyldige jordprøver (ynger enn 8 år) innen 2 år etter overtagelse. Beitene kan også være fornuftig å undersøke, da det blir hentet mye grovfôr her. For mer informasjon om lovverket kan du lese her: Forskrift om gjødslingsplanlegging - Lovdata.

Du ser fremdeles ut over enga. Når var det tatt jordprøver her sist? Mobilen blir hentet opp av lomma, og du finner fram Skifteplan mobil. Det er på tide med nye prøver og en ny gjødslingsplan. Her skal det være mulig å få opp avlingene igjen.

For å lese mer om selve uttaket av jordprøvene kan du lese her: Korleis vi utfører jordprøver og gjødslingsplan | NLR Vest

Som sagt nærmer jordprøvesesongen seg. Har du behov for nye jordprøver, så kan du sende oss en melding her: Jordprøve | NLR Vest