Slik får du bedre surfôr!

Lise Austrheim

Da jeg gikk på ungdomsskolen bestemte jeg meg for at det var landbruksrådgiver jeg hadde lyst til å bli, og nå har jeg jobbet som det i 30 år og synes fortsatt det er like gøy.

Jeg kommer fra Hamar og etter gymnaset var jeg innom både Jønsberg Landbruksskole og Mo Jordbruksskole før det ble 4 år på NMBU (Ås). Ettersom mannen min er Bergenser med nær tilknytning til fjord og fjell, ble det til at vi slo oss ned her, nærmere bestemt Krokeide. Tre barn kom til undervegs. I 1991 startet jeg opp i forsøksringen på Voss, så byttet jeg til forsøksringen med kontor i Fana. Arbeidsgiveren har deretter byttet navn to-tre ganger og heter nå NLR Vest og kontoret mitt ligger på Kokstad ved Flesland flyplass.

I alle åra som rådgiver har jeg sett fram til høsten og jordprøvetaking. Det synes jeg er givende arbeid, spesielt når bonden er med og vi kan gå rundt og diskutere alt som dukker opp undervegs, både når det gjelder dreneringsutfordringer, ugras, fornying, isåing og anna. Over nyttår er jeg fullt opptatt med gjødslingsplanlegging. Vi har nå et program som fungerer bra og kan konsentrere oss om å lage planer som både tilfredsstiller alle faglige krav og er økonomisk og praktisk å ta i bruk for deg som bonde.

I 2008 begynte min tidligere kollega Bart van Gool og jeg å jobbe med NLR Surfôrtolken. Det var etter at NorFôr-systemet ble innført og det kom mange nye parametere med på analysebevisene for surfôrprøver. Flere og flere ba oss om hjelp til å tyde/tolke tallene og vi fant da ut at ved å programmere et Excel-regneark, kunne vi gi slike tilbakemeldinger på en effektiv og strukturert måte. Etter at NLR Surfôrtolken ble klar til bruk, reiste Bart og jeg rundt i hele Norge og hadde møter med andre rådgivere og bønder og presenterte dette rådgivingsopplegget som har blitt veldig populært.

I løpet av vekstsesongen jobber jeg en del med oppfølging av de som er med i prosjektene «NLR pluss Grovfôr» og «Intensiv grovfôrrådgiving på utbyggingsbruk». Deltakerne får blant annet tilbud om uttak av surfôrprøver og utarbeiding av NLR Surfôrtolken.

Surfôrprøver er viktig både i forbindelse med grovfôrrådgiving, gjødslingsplan og fôrplan!

Når du får tilbake analyseresultater for prøver av grovfôret du har produsert, kan disse resultatene brukes til flere ting. Ber du om NLR Surfôrtolken, vil vi sette resultater for de viktigste parameterne inn i et skjema og utarbeide en samlet vurdering nederst, der vi gir deg tips og råd om hva du kan gjøre for å få et enda bedre surfôr neste sesong.

Tørrstoffverdien sier oss noe om hvor vellykket/effektiv fortørkinga har vært. Har det vært dårlige fortøkingsforhold, ender det ofte opp med at innholdet av ammoniakk er høyt og det fører igjen til en nedbryting av proteinet.

pH-verdien og innholdet av syrer, forteller om ensileringsprosessen har gått som ønsket. Noen bruker ikke ensileringsmiddel og mener det går greit, mens analyseverdiene kanskje sier noe helt annet. Type ensileringsmiddel, dosering og fordeling av ensileringsmiddel er også ting vi kan kommentere.

For å sjekke om du har slått på rett utviklingsstadium til graset, ser vi på NDF-verdien. Tidlig slått gir lite struktur – lav NDF-verdi, mens sein slått virker motsatt og det fører igjen til lavt innhold av energi. Slår du rundt begynnende skyting, får du et fôr med middels innhold av struktur i kombinasjon med mest mulig energi og protein, og dette slåttetidspunktet regnes derfor som det mest optimale. Hvis innholdet av struktur i grovfôret er lavt, må du ta hensyn til dette ved utarbeiding av fôrplan og skaffe deg nok struktur på andre måter, for eksempel ved å bruke halm, betefiber eller fiberrikt kraftfôr.

FEm-verdien forteller om energiinnholdet i surfôret og har stor betydning for valg av kraftfôrtype og -mengde.

Ser vi på proteininnholdet i prøven, kan vi bruke denne verdien både for å sette opp en gunstig fôrplan, men også for å sjekke om du har gjødslet med rett mengde nitrogen i forhold til avling og gitt gjødsla til rett tid i forhold til slått. Før måtte man be om egne analyser for å få med de andre mineralene. Nå er det flere av analyselaboratorier som oppgir mengden av mineraler på NIR-basis som standard. Får du med verdier for fosfor, kalium og svovel i tillegg til proteininnholdet, kan du se hvordan gjødslinga di har slått ut i praksis.

Kan jeg bruke en billigere type gjødsel? Med stadig høyere priser på mineralgjødsel, får vi får mange spørsmål om det er fornuftig å bytte fra et mineralgjødselslag til et annet og billigere et. Da er det til stor hjelp å kunne gå inn og se på mineralinnholdet i surfôrprøvene. Noen ganger kan de vise at et bytte fra for eksempel 25-2-6 til OPTI-NS, neppe vil forårsake avlingsnedgang og dårlig mineralsammensetning i fôret. Andre ganger kan surfôrprøveresultatene gi tydelig indikasjon på at du bør bytte fra et mineralgjødselslag uten kalium, eller med lavt innhold av kalium, til et gjødselslag med mer kalium.

Alt dette å mere til vil du få svar på hvis du ber oss om NLR Surfôrtolken. Vi kan ta prøven for deg, men du kan også ta den selv og sende resultatene til oss. Vi tolker resultatene og gir deg tips og råd om forbedringspotensial!

Her kan du lese om Jan Guttorm og Johan Skeie, som produserte førsteklasses fôr i 2020, etter å ha fått Rådgiving med utgangspunkt i NLR Surfôrtolken

Her kan du lese mer om Surfôrprøver og NLR Surfôrtolken og finne Bestillingsskjema