På sporet av sporer

Egen rådgivingspakke for de som har høye sporetall

Noen ganger blir vi kontaktet av fortvilte bønder som har fått trekk i mjølkeprisen på grunn av for høye sporetall. Det kan være vanskelig å finne ut hva som har ført til at de har kommet i dette uføret. Grovfôrrådgiver Lise Austrheim og rådgiver i maskinteknikk, Gunstein Dyrdal, har derfor snekret sammen et tilbud, der vi følger en prosedyre og bruker en omfattende sjekkliste. På denne måten håper vi å kunne finne ut hvor sporene kommer fra, og ut ifra det foreslå tiltak som fører til at dette ikke gjentar seg.

Hva er sporer og hvor kommer de fra?

Sporer er en hvileform som enkelte bakterier kan gå over til når de føler seg truet på livet. Hvis forholdene igjen endrer seg, kan sporene gå tilbake til bakterieform. I forbindelse med sporer i mjølk er det de aerobe sporene Bacillus, og de anaerobe sporene Clostridier/smørsyresporer, som er særlig uønskede. Bacillusene fordi de kan føre til at mjølka søtkoagulerer, det vil si blir tjukk uten at det lukter surt, og Clostridiene, fordi de produserer gass som fører til at ost sprekker, får uønskede hull, smaker dårlig og blir uegnet for salg.

Både Bacillus- og clostridiesporer finnes i jord, skittent vann og husdyrgjødsel. Problemer med Bacillussporer er ofte knyttet til beiting og at de smitter over til mjølka fra et skittent jur. Clostridiesporene kommer hovedsakelig inn i den onde sirkelen med smittet surfôr. Det er de vi skal konsentrere oss om i resten av denne artikkelen.

Hygienisk analyse av surfôret avdekker sporeinnhold

Hvis surfôrprøver blir analysert for smørsyreinnhold, kan vi finne ut om det er smørsyregjæring i fôret. Er det smørsyregjæring, kan en gå ut ifra at fôret også inneholder smørsyresporer. Innholdet av aske i prøven, sier noe om innholdet av jord. Høyt innhold av aske betyr sannsynligvis høyt innhold av jord, som igjen betyr stor fare for smørsyregjæring/sporer. For å få konstatert hvor stort problemet med sporer i fôret er, bør en rekvirere hygienisk analyse av fôret. Da får en eksakte tall på bordet. Er sporeinnholdet høyt, vet en tidlig at en har et problem og bør en ta kontakt hygienetekniker i TINE.

Rådgiving ute på garden

Vårt rådgivningstilbud går ut på at vi om våren sjekker om attleggene har jamn og fin overflate og at det ikke er kjøreskader i enga. Vi sjekker også om husdyrgjødsla blir tilstrekkelig utblandet med vann, slik at den lett trenger ned i jorda og ikke blir hengende igjen på bladene. Stipespreiing har mange positive effekter, men hvis det er tørt og gyllen er for tjukk, sklir ikke møkka utover, men blir liggende igjen i pølser på enga. Da er faren stor for at noe kan komme med i fôret under slått.

Vi er også med under slåtten og sjekker innstilling av slepesko på slåmaskin for å oppnå ønsket stubbehøyde, samt innstilling av høyde for både spreie- og samlerive. Det er viktig å ha fokus på å unngå innblanding av jord, så sant det er mulig. I år har det vært så tørre forhold at mange har sett støvføyk under slått.

Når vi er ute på oppdrag som sporedetektiver kjører vi rundt med en mikrobølgeovn og tar prøver for å måle tørrstoffinnholdet i graset ved slått/før rundballing/innkjøring. Ut ifra tørrstoffprosenten vurderer vi om ensileringsmiddelet er rett og blir dosert i rett mengde. Vi sjekker også om ensileringsmiddelet blir jevnt fordelt utover hele strengen. Hvis høstinga foregår med rundballepresse, tilbyr vi å veie noen baller for å sjekke om pressinga er tilstrekkelig hard. Andre ting vi kan undersøke, er om det blir brukt nok nett og mange nok lag plast.

Skal graset i plansilo er det viktig at det blir snittet tilstrekkelig, og at graset også her blir hardt pakket og dekket med nok plast.

Eksempler på garder med sporeutfordring og tiltak

Under kan du lese om noen garder som har hatt utfordring med sporer. Her mener vi at vi har funnet årsaken og har kommet med råd som har redusert/fjernet problemet.

Gard 1. Rundballer. Hygienisk analyse av fôret i 2019 viste høyt innhold av sporer, særlig fra 2. slått. Under 2. slått 2020, observerte vi at det lå igjen en del dotter med gras etter 1. slått som hadde fått gylle på seg, og som ble med inn i ballene. Bonden praktiserer stripespreiing, men gyllen var ikke tynn nok til å trekke godt ned i jorda. Denne bonden har i 2021 økt tørrstoffinnholdet i graset ved å kjøre med rive i det, vært mer nøye med ikke å legge igjen dotter og blandet inn mer vann i gyllen.

Gard 2- Plansilo. Hygienisk analyse påviste sporer. Under befaring av plansiloen fant vi striper med jord i massen. Gardens areal er kupert, noe som gjør det utfordrende å holde jevn høy stubbehøyde. I år har de byttet til et lengre toppstag på slåmaskina som sitter framme og prøvd å tilte maskina slik at den følger underlaget best mulig. De har også byttet fra Ensil 1 til Xtrasil LP/Kofasil LP, ettersom dette ensileringsmiddelet utvikler nitrøse gasser som kan drepe både bakterier og sporer.

Gard 3 – Rundballer. Hygienisk analyse påviste sporer. Bonden brukte Ensil 1 som ensileringsmiddel, men fikk ikke ut anbefalt dosering. Etter at doseringa ble justert opp og det ble satt inn en ekstra dyse slik at hele strengen ble dekket med middel, har det ikke vært noe problem med sporer.

Gard 4 – Rundballer. Det ble tatt hygieniske analysene av forskjellige partier og forskjellige slåttetidspunkt, uten at vi fant noe system/sammenheng. Noen prøver viste høyt innhold av sporer, andre lavt. På besøk i vår og så vi på enga rett etter spreiing av gylle med stripespreier, og reagerte på at stripene lå som pølser i enga. Før 1. slått var det fortsatt mye gylle som lå igjen, ettersom det var lite regn denne våren. Etter 1. slått ble det blandet inn mer vann, så gyllen ble tynnere, men været var enda finere/varmere, så vi er usikre på om vi har oppnådd ønsket effekt. Det vil de hygieniske analysene kunne gi svar på, og vi venter i spenning.