Katrine Østraat
Som ny grovfôrrådgiver i Nordhordland har det blitt en travel høst. Det er mye å lære og mye å finne ut av. Planlegge utedager for å rekke alle som trenger nye jordprøver i høst, reise på kurs og samlinger, oppdatere seg på det faglige samtidig som det blir mange lange dager ute i felt. I tillegg takket jeg ja til å lage et innlegg til bloggen. Det store spørsmålet var da; hva skal jeg skrive om?
I går fikk jeg vite at hun som skulle ha den faglige delen om lyssiv på markdagen ikke kunne komme, så da ble det opp til en kollega og meg å oppdatere oss faglig på lyssiv for å holde markdagen. Siden dette sammenfalt med tidspunkt for å levere ett blogginnlegg, ble temaet lyssiv.
Lyssivet er en stadig økende utfordring spesielt i ytre strøk på Vestlandet. Omfanget av utfordringen har jeg sett litt av de dagene jeg har vært ute i felt. To viktige tiltak mot lyssiv er kalking og drenering. Når jeg har vært ute på gårder for å ta jordprøver, forteller bøndene meg at lyssivet kommer opp i godt drenert mark og midt i dungen med skjellsand. Men hva er det som gjør at dette sivet konkurrerer så godt med gresset?
For å svare på dette spørsmålet er det viktig å vite litt om biologien til lyssivet. Lyssiv trives godt på sur, pakket og vassjuk myrjord med lite nitrogen. Under disse forholdene vil gresset mistrives og lyssivet vil raskt vinne konkurransen. Noe av grunnen er at lyssiv kun henter vann og næring via røttene, mens luft henter det via den «skumgummifylte» margen.
Om jorden derimot blir gjødslet sterkt, drenert, pløyd og kalket vil gresset i stor grad vinne i konkurransen med lyssivet. På den måten er det mulig å få litt kontroll på dette ugresset. Gjentatte slåtter av lyssivet er også med på å utarme sivet, så færre stengler kommer opp igjen. Den tiden på året lyssivet er svakest, er fra midten av juli og fram til august fordi det er på denne tiden planten har minst næring i roten. Om planten blir stått 1 cm over bakken eller lavere på denne tiden av året, så er det betydelig færre stengler som kommer opp igjen.
Mekanisk behandling er dessverre ikke nok for å bli kvitt lyssivet om det allerede har etablert seg i engen. Da må du også til med sprøytemiddel. Den mest brukte metoden er å slå sivet, og deretter sprøyte gjenveksten med MCPA, Mekoprop eller en blanding av disse to. Selv med de nye dosene (2 dl per dekar), har dette god effekt.
En annen metode, som kun er basert på erfaringene til enkelte rådgivere og bønder, er å slå lyssivet og sprøyte det med plantevernmiddel umiddelbart etterpå. Da er det åpen forbindelse rett ned til roten. Grunnen til at sivet må sprøytes kort tid etter slått er at planten danner en hinne over såret. Det er dessverre ikke gjort noe konkret forskning på denne måten å behandle lyssiv, men det er basert på erfaring både fra gårdbrukere og rådgivere. Fordi det ikke er gjort noen forskning på denne metoden, er den ikke en anbefalt måte å bekjempe lyssiv på i dag. Det er også mange ubesvarte spørsmål rundt det med å sprøyte direkte etter slått, og det er heller ikke mulig å finne litteratur på dette.
Kanskje kan det være mulig å få til et forskningsprosjekt på metoden med å sprøyte direkte etter slått som en måte å bekjempe lyssiv på? Det får framtiden vise.
Her kan du lese mer om tiltak mot siv:
