Følgende vilkår gjelder:
- Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd.
- Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler og ikke gjødsles etter høsting av hovedveksten.
- Arealet skal ikke jordarbeides før 15. februar etter søknadsåret
Det spirer som regel både poteter og ugras etter man har høstet potetene. Dette vil også skje der det er sådd fangvekst. Det er uheldig av ugraset får frø seg og at gjengroinger av potet får utvikle seg så langt at det går tørråte på bladverket. I verste fall kan tørråtesmitten overvintre og starte et tidlig tørråteangrep neste år. Mange er derfor kritisk til at man ikke har lov til å sprøyte fangveksten med ugrasmidler. Slått/pussing er et alternativ til kjemiske ugrasmidler. NLR Agder har satt i gang et lite prosjekt der vi sammenligner kjemisk og mekanisk (pussing) ugrasbekjemping i fangvekster. Målet er å finne ut om vi kan kontrollere ugras og gjengrodde poteter like godt mekanisk som kjemisk, og å fastslå om det er raigras eller korn som egner seg best.
At arealet ikke skal jordarbeides før 15. februar neste år er ikke noe stort problem for de fleste. Tidligpotet dyrkes som regel på lett sandjord der vårpløying uansett er å foretrekke. Dersom fangveksten har overvintret kan man vurdere en sprøyting med glyfosat (etter 15. februar), men som regel vil det være like greit å bare pløye ned eventuelle rester av fangveksten.
Mer om regelverk, søknadsskjema og veiledning finner du her:
Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket | Statsforvalteren i Agder
