Stemningsrapport fra Potet 2025

Hele 302 deltakere hørte på 35 foredragsholdere snakke om produksjon, forskning og marked. Mellom fagprogrammene kunne man besøke 32 utstillere i ‘Potettorget’ i foajeen. Deltakerne var som vanlig en god blanding av potetprodusenter, rådgivere, forskere, varemottakere og andre i potetbransjen.

Foredragsrunden den første dagen ble toppet med en spennende paneldebatt om hvordan man kan øke norsk potetproduksjon. Debatten ble ledet av Anne Ekornholmen fra Nationen. Hun stilte viktige spørsmål fra publikum til debattdeltakerne: Bjarne Holm (NLR-direktør), Devi Ahuja (Bama), Leif Johan Rugsland (potetprodusent i Kristiansand), Øyvind Moen (Grøntpartner), Anne-Helen Kalhovd (Maarud), Atle Olsen (COOP) og Jens Tjentland (Landbruksdirektoratet). Det var gode diskusjoner om hvordan man kan styrke potetproduksjonen i Norge gjennom samarbeid mellom viktige aktører i bransjen.

Dag én ble tradisjonen tro avsluttet med Potetens Festaften med taler, musikk, hyggelig potetprat og ikke minst norsk potet på tallerkenen.

Konferansen var fylt med inspirerende og spennende foredrag, samt mange interessante tanker. Her har vi oppsummert noen av høydepunktene:

Fra kronetoll til prosenttoll

I 2024 ble det lagt om fra kronetoll til prosenttoll på blant annet potet. Dette med formål å sikre norsk selvforsyning og matproduksjon i fremtiden. Da kronetoll har medført at verdien av tollen har blitt redusert i årenes løp, har det blitt lavere pris på importtoll og lettere å importere. Prosenttoll vil følge svingningene i markedet bedre og bidra til et sterkere importvern.

På potet 2025 ble det diskutert av flere foredragsholdere samt på møte i Fagforum potet at flaskehalsen er tilstrekkelig norsk potet på våren/ forsommeren. Det er da importbehovet er størst.

Lagringsstabiliteten må bedres, slik at potetene kan lagres enda lengre og leveres til pakking på våren. Vi er avhengig av gode lagringsforhold, helst med kjølemuligheter. Det kan blir et investeringsbehov og viktig å sikre seg støtte fra innovasjon Norge.

Videre på potetavl må det settes fokus på sorter som tåler lengre lagring.
Sist, men ikke minst, for å fylle etterspørselen på potet når importen reduseres, må første steg være økt settepotetproduksjon.

Overhalla Klonavlssenter AS i Trøndelag, som er Norges eneste prebasissenter for settepoteter har nå en stor jobb foran seg. De har planene klare og skal bygge to nye veksthus slik at de kan øke miniknollproduksjonen med 25 %. Oppbygging og oppformering tar tid og det er viktig å være tålmodig i denne overgangsperioden. Settepotetdyrkerne må også få tid, og vi må ikke bli fristet til å importere settepotet som setter den unike helsestandarden til norsk potet i fare!

Rådgivere må bistå bøndene til økt avling på settepotet og best mulig lagring. Målet er å øke norsk potetproduksjon slik at vi kan bli selvforsynt med norsk potet hele året!

Praktisk tildeling av gjødsel

I kategorien ‘Hvordan utnytte gjødsla bedre?’ snakket potetrådgiver i Rogaland, Arne Vagle, om praktisk tildeling av gjødsel.

For at potetplanten skal utnytte mest mulig næring, er ulike faktorer viktig å ta hensyn til. At næringsstoffene gis til riktig tid, er avgjørende for potetplantens vekst. For eksempel trenger potetplanten i startfasen kun 6 % nitrogen, mens etter hvert som knoller, blader og stengler utvikles, øker behovet til opptil 95 %.

Næringsstoffene har forskjellig betydning for potetens vekst. Fra groing til knolldanning er fosfor essensielt, mens kalium er viktig fra knolldanning til avling. Kalium, sammen med magnesium, er også viktig for tørrstoffet. Nitrogen er avgjørende for avlingen.

I tillegg til riktig tidspunkt er plasseringen av gjødselen viktig. Alle næringsstoffer er ikke like lett tilgjengelige for røttene. Fosfor er for eksempel svært lite bevegelig i jorda, spesielt i kald jord. Derfor må fosfor plasseres nær røttene for at planten skal kunne ta det opp.

Arne fortalte videre at det å forstå hvordan røttene tar opp næringsstoffene, er et viktig grunnlag for å velge gjødslingsstrategi. Om man velger brei- eller radgjødsling kan påvirke hvor godt planten tar opp gjødsla. Breigjødsling kan brukes til deler eller hele gjødslingsopplegget, men man har sett at det kan begrense nitrogen-effektiviteten og fosforopptaket. Radgjødsling av grunngjødsling har i forsøk vist en avlingsøkning på 10-15 %. Ved radgjødsling plasseres gjødselen nærmere poteten, noe som gir bedre utnyttelse. Plassering av gjødselen 7 cm til siden og 7 cm ned er en fordel for fosforopptaket. Radgjødsling har også vist et høyere innhold av nitrogen, fosfor og kalium i prosent av tørrstoffet.

Arne nevnte også utfordringer med bruk av husdyrgjødsel, og anbefalte å unngå det til potet hvis mulig. Dette skyldes blant annet ujevn fordeling av gjødselen på arealet når man sprer husdyrgjødsel, forsinket modning av potetene, og økt risiko for dårligere skallkvalitet.

Siden poteten har en lang vekstperiode, i tillegg til at det har vært store utfordringer med flom og ekstremvær de siste to somrene, ble det diskutert muligheter til delgjødsling. For nitrogen og kalium kan det være fordelaktig å dele opp gjødslingen, forutsatt at vekstsesongen er lang nok. Siste delgjødsling kan gis 4-5 uker før vekstavslutning med mineralgjødsel og/eller bladgjødsel. Spesielt på lette jordarter kan det være fordelaktig å fordele gjødselen over flere omganger. Bladgjødsling kan også være aktuelt på flere vekststadier.

Tanker om grubbing i forbindelse med setting

I bolken ‘Lure løsninger’ var temaet grubbing ved setting presentert. Per Ivar Berg fra Grue hadde testet en grubb festet på drillfresen. Grubben monteres sammen med fresen og kjøres i en operasjon. Grubbetindene er satt slik at de går midt i potetreika og bryter plogsålen. Ved en slik løsning får man løsere jord som kan gi bedre rotutvikling. Per Ivar ønsker at røttene utvikles i midten av reika for å unngå skader på disse ved hypping. Siden grubben bryter plogsålen kan det også bli bedre vanntilgang i tørre år og kanskje en drenerende effekt i bløte år. Denne patenten kan også brukes til andre redskap eller kjøres uten andre redskaper.

En ulempe er at man bør være obs på kabler og liknende i bakken. Effektbehovet blir også noe større med denne grubben foran fresen. I enkelte tilfeller kan dessuten potetsetteren skli når det heller sidelengs i terrenget.

NLR ser frem til ny potetkonferanse i 2027 og håper å se mange potetentusiaster der!