Hovedregelen er at du skal tilpasse gjødslingen til det vekstene treng av ulike næringsstoff og innhold av næringsstoff i jorda. Det er næringsstoffene fosfor og nitrogen som er særskilt regulert i forskriften.

Vekster som trenger mye fosfor kan gjødsles etter behov

Til potet og grønnsaker som krever mye fosfor, kan du gjødsle mer enn de generelle grensene. Gjødselmengden må avpasses til det vekstene trenger samtidig som det bli hensyntatt fosforstatus i jorden ut fra jordprøver. Jordprøvene kan ikke være eldre enn fire år, for andre vekster 8 år. Du må gjødsle og drive arealet slik at du begrenser avrenning. I utsatte vannforekomster kan statsforvalteren stille krav om avbøtende tiltak. På sikt må du registrere areal med slike vekster i offentlig register/melde til kommunen. Hvordan dette skal gjøres jobbes det nå med.

Jordprøver gir viktig informasjon om næringstilstanden i jorden. Du trenger jordprøver for å lage gjødslingsplan og for å støtte flere andre krav i forskriften. Prøvene skal sendes inn til et offentlig register slik at vi kan få bedre kunnskap om jordsmonnet.

Frem til 1. januar 2030 vil jordprøver tatt før 01.02.2025 være godkjente så lenge prøvestedet er kartfestet og prøvene har analyseresultat for jordart, pH, fosforinnhold målt som P-Al-verdi og innhold av organisk materiale (moldinnhold).

Nye prøver etter 01.02.2025 skal følge disse kravene: Jordprøvene skal være representative med hensyn på jordvariasjon, størrelse og form på arealet. Du må ta flere prøver om det er mye variasjon i jordart på et skifte, og du må ta flere jordprøver fra et skifte dersom det er stort. Det skal følge med kartkoordinater for hver prøve. Analysen skal slå fast jordart, pH, fosforinnhold målt som P-Al-verdi og innholdet av organisk materiale i jorden (moldinnhold). Resultatene fra jordprøvene skal sendes inn til et offentlig register når dette registret kommer på plass. Formålet med registeret er å få bedre oversikt over jordsmonnet, som er en av de viktigste ressursene for jordbruksproduksjon. Med god kunnskap kan vi ta bedre vare på denne ressursen. Hvordan dette skal gjøres i praksis er foreløpig ikke kjent.

Gjødslingsplan

I 2025 gjelder de samme reglene som tidligere, sjå forskrift om gjødslingsplanlegging. Fra og med 2026 gjeld disse kravene:

Alle som disponerer og gjødsler mer enn 25 daa per år, skal ha gjødslingsplan. Dyrker du potet eller grønnsaker som krever mye fosfor, må du ha gjødslingsplan om arealet er større enn 5 dekar. Planen skal være klar før vekstsesongen tar til. Den skal ha et kart som viser arealinndelingen/skiftene.

For hvert skifte du disponerer skal planen ha opplysninger om:

  • Utstrekning i dekar
  • Godkjente jordprøver som ikke er eldre enn 8 år (ikke eldre enn 4 år hvis du har fosforkrevende vekster eller fører regnskap over fosforbalanse, eller 2 år hvis du bruker avløpslam)
  • Forgrøde
  • Hvilke vekster som skal dyrkes i år
  • Forventet avlingsnivå per dekar
  • Gjødslingsbehov for nitrogen og fosfor per dekar
  • Gjødselslag som skal brukes
  • Planlagt tilførsel av fosfor- og nitrogen per dekar oppgitt i kilogram (kg)

Når man skal regne ut gjødslingsbehovet og velge gjødselslag, skal man ta utgangspunkt i jordprøvene, forgrøden, type vekst og forventet avlingsnivå. Om det skjer endringer i løpet av vekstsesongen skal planen oppdateres. Har du en enkel drift med lite endring fra år til år, kan du få bevilling til å ha flerårig gjødselplan. Kontakt kommunen for godkjennelse.

Kilde: «Rettleiing til gjødselbrukforskrifta» hos Landbruksdirektoratet

Gjodselbrukforskrift bilde