Klimatilpasning brukes her i betydning av å tilpasse seg til fremtidige klimaendringer, dvs. hvordan gården kan bli både mer klimarobust og utnytte ev fordeler ved klimaendringen. Selv om det sies og skrives en del om klimatilpasning i landbruket, handler det ofte om tilpasning på overordnet samfunns- og sektornivå, eller om generiske agronomiske tilpasninger som drenering, bruk av klimatilpassede arter/sorter, etc.
Landbrukets Klimaplan understreker behovet for klimarådgivning for å redusere klimagassutslipp, men også for å tilpasse seg klimaendringene. Mens det finnes verktøy for rådgivning om utslippsreduksjon (f.eks. Klimakalkulator), mangler det hjelpemidler til rådgivning om konkret klimatilpasning på gårdsnivå.
Prosjektet ble gjennomført med støtte fra daværende Vestfold og Telemark fylkeskommune, som et samarbeid mellom NLR, NIBIO, Meteorologisk Institutt og Vestfold Bondelag. Målet var å a) øke bevisstheten rundt klimatilpasning og b) utvikle hjelpemidler for bruk i rådgivningen.
Resultater og erfaringer
Prosjektet ble gjennomført i perioden høsten 2023 – høsten 2024. Aktivitetene omfattet blant annet: Et åpningsseminar ble holdt i oktober 2024 på Gjennestad vgs. i Vestfold. Målet var å dele kunnskap og erfaringer om klimatilpasning, og samle innspill som vi kunne bruke videre i prosjektet. Det var bred deltagelse fra bønder, rådgivere, forskere og ansatte fra både kommuner og fylke.
Blant de mange tema som ble diskutert, var grøfting en gjenganger. Andre tema var betydning av husdyrholdet i et klimarobust landbruk, karbonbinding som klimatilpasningstiltak, vedlikehold av både bygninger og hydrotekniske anlegg og utfordringen med å tenke langsiktig i en tid med anstrengt økonomi. Diskusjonen pekte også på at det kan være vanskelig å skille mellom tiltak som skal svare på dagens utfordringer (f.eks. grøfting) og tilpasning til forventede endringer.
I mangel av konkrete rådgivningsverktøy til klimatilpasning, foretok vi et nettsøk for å finne ev inspirasjonskilder i utlandet. Mye av litteraturen er, som her hjemme, for overordnet til bruk på gårdsnivå. Vi fant initiativer med en mer jordnær tilnærming under USAs landbruksdepartement (USDA Adaptation Resources) og som del av et tysk klimatilpasningsprosjekt (GeNiAL).
Vi brukte noe av materiale i det tyske GeNiALprosjektet som utgangspunkt for å utvikle et tilsvarende / verktøy for Norge. Men siden klima, landbruk og rådgivningsapparatet i Sørtyskland (der dette var utviklet) er ganske forskjellige fra norske forhold, måtte stoffet omarbeides og tilpasses betydelig. Som en begynnelse, omarbeidet vi sjekklisten for klimasårbarhet. Et ferdig utkast forelå sommeren 2024.
Sjekklisten består av åtte spørsmål om blant annet gårdens jord, dreneringsforhold og erosjons- og flomrisiko. De fleste svarene er gradert på en skala fra 1-6 for å kunne gi en pekepinn på gårdens samlede klimasårbarhet.
Ressursoversikt klimatilpasning
Det finnes mye informasjon om klimatilpasning i landbruket, men denne kunnskapen er ikke samlet med tanke på praktisk bruk. Som en del av prosjektet, har NIBIO og MET sammenstilt tilgjengelig informasjon om klimatilpasning. Et utvalg av dette materialet blir nå redigert og presentert som fagartikkel på NLRs nettside. På sikt bør denne informasjonen innlemmes i den øvrige klimarådgivningen.
Godt samarbeid
En viktig bieffekt av prosjektet var det gode samarbeidet mellom NIBIO, Meteorologisk Institutt, NLR og Bondelaget Vestfold. Ingen av aktørene var ukjent for hverandre fra før, men i forhold til temaet klimatilpasning var dette en svært bra ‘match’. Forskning, bønder, rådgivere og ikke minst meteorologene har alle sin tilnærming til temaet, men samspillet oss imellom gir gode muligheter for å utvikle faget videre. Det gav absolutt mersmak! Som spinoff fra prosjektet, arrangerte Bondelaget i Vestfold en fagtur for Vestfold-bønder til Meteorologisk Institutt i Oslo i november 2024. Der fikk bøndene vite hvordan værprognosene utarbeides, og fikk innblikk i nye varslingsprodukter. MET derimot var takknemlig for direkte tilbakemeldinger fra en svært viktig brukergruppe.
Prøvekaniner søkes!
Utprøving av sårbarhetsskjema
På tampen av prosjektperioden fikk vi så vidt teste skjemaet i forbindelse med vanlig klimarådgivning. Antall utprøvinger er foreløpig for lite for å kunne trekke konklusjoner om nytten av en slik kartlegging. Utviklingen av både skjema og andre materialer vil imidlertid fortsette i 2025, med støtte fra Bærekraftfondet.
Konklusjon
Foreløpig er en komplett hjelpepakke for klimatilpasningsrådgivning et stykke unna, men vi har i alle fall begynt. Mye handler om å samle allerede tilgjengelig kunnskap om gården og sette det i sammenheng med de gjeldende klimaprognosene. Det kan også hende at samtalen om klimaendring, med en kanskje uvant lang tidshorisont, er vel så viktig som resultatet av selve kartleggingen?
I praksis er mange klimatilpasningstiltak nokså sammenfallende med tiltakene for å redusere klimagassutslipp. Men, som en av prosjektpartnere formulerte det: Gården må først og fremst være klimatilpasset for å kunne gjennomføre klimatiltak i det hele tatt. Med andre ord: Klimatilpasning som klimatiltak nr. 1.
