Vellykket harvedemonstrasjon i Vestfossen

Oslo, Akershus og Østfold har hatt de nye miljøkravene siden 2023. Fra i høst innføres krav nr. 5 og 6 også i Buskerud, Lunner og Jevnaker, mens krav 1-4 innføres fra 2025 (se fullstendig omtale og kart for miljøkravområder hos Statsforvalteren.)

Nye miljøkrav

De nye miljøkravene setter begrensning på jordarbeiding om høsten og har ført til at mange bønder nå må utforske alternativer til pløying ved etablering av høstkorn. Spesielt gjelder dette krav 5, som forbyr jordarbeiding om høsten på arealer med høy erosjonsrisiko, og krav 6, som pålegger at minst 60 % av driftas fulldyrkede areal ikke skal jordarbeides om høsten. Et unntak fra begge krav gjelder lett høstharving ved etablering av høstkorn eller høstoljevekster sådd innen 20. september.

Under demonstrasjonen fikk deltakerne se et bredt spekter av harver som kan være relevante for etablering av høstkorn. I Miljøkravene er lett høstharving definert som «harving som ikke er dypere enn 10 cm. Rett etter harvingen skal det være minst 30 % planterester i overflaten.» Vi hadde derfor bedt maskinleverandørene stille inn harvene til 10 cm dybde. I praksis var det litt ulik dybde som ble kjørt.

Ikke optimale forhold for harving

Værforholdene på demonstrasjonsdagen var langt fra ideelle, med fuktig jord og mørke skyer truende i horisonten. Dette ga både utfordringer og muligheter. På den ene siden gjorde de våte forholdene det vanskelig å sammenligne maskinene direkte, da rå og fuktig jord gjorde det utfordrende å vise potensiale i redskapen. På den andre siden ga det et bilde av hvordan maskinene fungerer under utfordrende forhold, og flere bønder fikk muligheten til å delta da tresking og andre aktiviteter måtte settes på vent.

I demofeltet var det dyrket rug, og halmen var fjernet fra deler av arealet. Lokale maskinforhandlere stilte opp med et variert utvalg av skål- og tindemaskiner, i ulike prisklasser og med varierende trekkraftbehov. Alle harvene som ble testet ga resultater som var innafor kravene til lett høstharving under de aktuelle forholdene, men det var i overkant rått for noen av harvene som førte til at det subba litt der tindeavstanden var liten.

Viktigheten av riktig innstilling

Det var både skålharver og tindeharver, samt en gåsefotharv som ble demonstrert. Resultatene fra demonstrasjonen viste at både maskinvalg og innstilling er avgjørende for å oppnå et godt såbed. Alle harvene hadde potensiale til å oppfylle de nye miljøkravene. Hver harv har sine styrker og svakheter, og valget av redskap vil avhenge av flere faktorer, som jordtype, eksisterende redskapspark og ønsket såbed. Det var variasjon i resultatene både på dybde, innblanding og grovhet på såbedd. Noe av variasjonen, slik som dybde, skyldes antagelig at redskapen var stilt inn på forhånd og ikke fikk testkjørt på det aktuelle demofeltet.

Det er vanskelig å komme med et fasitsvar på hvilken harv som var best, siden det var rått i bakken. Type såmaskin man har vil også være med å bestemme om såbedet er godt nok eller ikke. Noen av harvene ga en ganske ujevn overflate, og vil kreve en kraftigere såmaskin. Det er uansett noen faktorer man må ta hensyn til ved innstilling og valg av redskap for å oppnå et godt resultat, deriblant jordart, fuktighet, halmmengde, forgrøde og topografi.

For å lykkes med høstharvingen, er det flere viktige faktorer:

• Riktig innstilling: Redskapen må stilles inn riktig etter forholdene på jordet og hvilke krav du har til såbed. Her finnes det ingen «tut og kjør» løsning, du må ut å måle og sjekke underveis at harva går jevnt med landskapet, i rett dybde og med tilfredsstillende innblanding.

• Lagelighet: Unngå i det lengste å kjøre når det ikke er lagelig for å minimere risikoen for å lage harvesåle, hindre subbing av halm og sikre et jevnt resultat.

• Halmhåndtering: Et godt såbed starter allerede under treskingen, ved å sikre at halmen blir jevnt fordelt. Agnspreder kan være en god idé.

Vil du ha mer informasjon om redusert jordarbeiding, eller om de nye miljøkravene? Ta gjerne kontakt med din lokale rådgiver.

Dagen ble arrangert av Kornprogrammet i Viken i samarbeid med NLR, med støtte fra Fylkeskommune og Statsforvalter.