Etter en fin overfart med Danskebåten, som danskene kaller for Oslobåten, var første stopp på et demofelt i høstkorn på Sjælland. Rådgiver Fredrik V. Larsen fra Agrovi, møtte oss og viste oss feltet som gikk ut på å sammenligne hvordan ulike direktesåmaskiner håndterte såing av høsthvete. Det var både tinde og skålmaskiner som ble brukt, og maskinene kom fra bønder i nærområdet. Feltet ble sådd 24 september og plantene var nå på 3 bladstadiet. Oppspiringen og planteantallet var litt ulikt mellom de ulike såmaskinene, men planteantallet var ok for alle. Det var imidlertid en tendens til at tindemaskinene førte til subbing og det ble liggende halmhauger hvor høstkornet spirte/vokste dårlig. Det blir spennende å følge utvikling og avlingsregistreringene neste høst.
På det samme jordet hadde de også anlagt et felt med forskjellige såmengder av høstkorn, sådd med gårdens Horizon direktesåmaskin. Såmengdene gikk fra 180 plt/m2 til 480 plt/m2, hvor normalen/optimale lå på 300 plt/m2. Plantetellingene nå viser at normal såmengde ser riktig ut, men at tellinger til våren og avling til neste høst gir et svar på hva som var lurest i dette tilfelle.
Etter lunsj var neste stopp var på Fyn, hvor vi besøkte hjemgården til Fredrik Larsen. Hans far driver gården i dag, hvor det ikke har vært pløyd siden 2000. Etter 2013 er det bare direktsådd, -altså ingen harving. Far og sønn var veldig opptatt av viktigheten av at fotosyntesen fikk jobbe så lenge så mye som mulig. Vekstskifte var i hovedsak vinterbygg – høstraps- høsthvete- høsthvete/høsthavre – vinterbygg. De hadde også litt åkerbønner og frø på deler av eiendommen. Det mest spesielle med dyrkingspraksisen var at når de etablerte høstraps, så etablerte de også luserne som en underkultur, og de la opp til at den skulle fungere som fangvekst/underkultur i ytterligere 3 år. Når de så skulle sprøyte mot ugras i kornårene, valgte de midler som i tillegg til å bekjempe ugraset også dempet lusernes vekst slik at den ikke skulle bli for kraftig, uten å sprøyte den helt ut.
Neste dag gikk turen til Morten Mikkelsen i Vejle på Jylland. Han er kyllingprodusent og driver 3400 daa. Han hadde et variert veksskifte med raps, frøeng, hvitkløver, åkerbønner, hybridspinat, hvete, vårbygg og havre. Han tok over gården 2006 og arvet en plog og en rotorharv. Etter hvert har han sluttet å pløye og gått over til mer og mer direktesåing. Til vårbygg velger han alltid å harve i forkant, men ikke dypt, ca. 5 cm. Åkerbønnene sås direkte etter frøeng, som han syns fungerer veldig bra. Det var interessant å høre at han stort sett brukte sortsblandinger hvis det var mulig. Han lagde ofte sine egne blandinger ved å bruke egen produsert blanding, og så supplere inn med en innkjøpt sort eller to. Ved å dyrke sortsblandinger reduserte han behovet for soppsprøyting, og sprøytet bare en gang, når akset var ute. Snegler er blitt et større problem etter omlegging til direktesåing. Litt jordarbeiding er med på å gjøre problemet litt mindre, men med årets våte høst har det vært utfordrende å begrense sneglebestanden. Morten bruker ikke sneglegift i fangvekstene, kun i åkerproduksjonen. Mye av fangvekstene han bruker sprer han med en gammel gjødselspreder med bom før han tresker. Av fangvekster dyrker han honningurt, reddik og havre som sine pliktige fangvekster. Til neste år kan han redusere de pliktige fangvekstene, og da bytter han ut reddiken med vikker i istedenfor.
Siste stopp før hjemreise var hos Tommy Nielsen i Hejnsvig på Jylland. Han driver med mjølk og har 1200 daa med eng, mais, åkerbønner, vårbygg, vinterbygg og raps. Nielsen la om til pløyefritt i 2012. Han var opptatt sjølforsyning og var nær det i sin fòrrasjon til dyra. Nielsen vant prisen som Danmarksmester i jordfruktbarhet i 2022. For å sørge for at han fikk til en god etablering av fangvekster, dyrket han vinterbygg slik at fangvekstene fik god tid til å etablere og utvikle seg, slik at jorda ble bedre. Nytt i Danmark nå var at en kan ha nitrogenfikserende vekster som fangvekster, så lenge de overvintrer og en ikke jordarbeider før februar. Mye av kornet ble direktesådd, tillegg til at han harvet grunt når det var behov for det. Mais etablerte han etter to til tre grunne harvinger av nedsprøytet kløvereng. Tommy ga kun gjødsel ved såing av maisen, og var restriktiv med nitrogen utover i sesongen. Han forventet frigjøring av nitrogen fra kløveren og tidligere års husdyrgjødsel. Til raps harvet han med en stubbharv med 75 cm radavstand før han sådde med en radsåmaskin. Det ga rapsplantene stor plass, slik at de fikk vokst seg kraftige og sterke før vinteren.
Etter siste gårdsbesøk vendte vi nesa hjemover, etter to dager med faglig påfyll, ny inspirasjon og mange (og lange) samtaler i jordhelsens ånd!
Sigurd Enger
