Produksjonssvikt etter klimaskader – husk meldeplikt og høsteplikt!

1. Dokumenter skadene med bilder (vann i åkeren, ødelagte planter).
2. Send forhåndsvarsel om produksjonssvikt til kommunen, så snart som mulig. Det er viktig å være tidlig ute med forhåndsvarsel, selv om man senere ender med å ikke søke tilskudd likevel. Meldingen er ikke en søknad, men har som formål at kommunen skal kunne kontrollere arealet i sesongen.
3. Ring og snakk med landbruksforvaltningen i din kommune hvis du har spørsmål.
4. Kontakt NLR for hjelp med å vurdere skadeomfanget. NLR kan utarbeide en attest som du kan legge ved søknaden om tilskudd.
5. Søk tilskudd ved produksjonssvikt innen fristen 31.oktober. Du kan ettersende dokumentasjon hvis du ikke har det klart innen fristen.

Kort om tilskuddsordningen:

• Avlingen i skadeåret må være mindre enn 70 % av gjennomsnittsavlingen for vekstgruppen (all potet samlet), for å utløse tilskudd. Det vil si at det er en egen risiko på 30 %. Gjennomsnittet og avlingstapet beregnes ved at du i søknaden legger inn areal og bruttoavling for de siste 5 årene, samt årets areal og bruttoavling.
• Produksjonssvikten må ha en klimatisk årsak det ikke er mulig å sikre seg mot. Tilskuddet forutsetter at det er godt dokumentert at det er en klimatisk skade som er årsak til produksjonssvikten.
• Maksimal utbetaling for ordningen ved produksjonssvikt er 1 800 000 kroner for vekstgruppene frukt, bær, potet og grønnsaker fra og med produksjonssesongen 2024 (og 900 000 kroner for vekstgruppene grovfôr og korn og annet frø til modning).

• Høsteplikt. I utgangspunktet må søker høste arealet sitt. Høstes ikke arealet bortfaller rett til tilskudd for det uhøstede arealet. Dersom det ikke kan høstes som følge av uforsvarlige høsteforhold, bør kommunen bekrefte dette. Søker må altså melde fra til kommunen om at arealet ikke lar seg høste. Hvis produsenten anser avlingen å være tapt og av den grunn ikke ønsker å høste, bør det tilsvarende innhentes bekreftelse fra kommunen. Om det fastslås at uhøstet avling har en verdi (f.eks: sparte høstekostnader), skal denne restverdien fastslås og trekkes fra i tilskuddsberegningen. Se mer om dette i rundskriv 2023/47 Kapittel 2, nærmere bestemt under omtale av § 5.

Det kan være vanskelig å vurdere hvordan det går med poteter og andre underjordiske plantedeler på oversvømte arealer, men denne artikkelen gir noen gode råd:

Hvor lenge tåler poteten å stå under vann | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)

Husk at potetene tåler en del vann så lenge temperaturen ikke er for høy, og at det er bedre å gå inn med kontrollerte tiltak for å lede vannet bort, enn å la det finne veien selv.