Fire rådgivere tok med seg 18 bønder på tur, og flyet landet i England halv ti. To timer i buss og en halvtimes nistestopp senere snek bussen vår seg gjennom noen trange veger med høye hekker på hver side og gården til Clive Bailye viste seg. Her skulle vi få en gjennomgang av hvordan han driver gården sin. Først en prat på gården, også ble busset rundt til forskjellige åkere. Vi så på både raps, hvete, bygg og åkerbønner.
Clive har drevet med det han selv kaller «conservation agriculture» landbruk i 15 år. Hans hovedmotivasjon for å gå over til denne strategien var å forenkle operasjonene ute på åkeren. Ved å slippe plog og tunge harver kunne han klare seg med mindre traktorer og med færre arbeidsoperasjoner. Etter 15 år har han gjort seg mange erfaringer og det var interessant å høre hva han synes har forandret seg mest. Vel så viktig som å høre hvor bra ting er var det interessant å høre hvilke utfordringer som byr seg når tiden går.
De første årene er ofte en utfordring ved overgangen fra tradisjonelt landbruk til regenerativt landbruk og Clive forklarte at han de første årene opprettholdt eller tilførte ekstra nitrogen i begynnelsen for å sikre mikroorganismene nitrogen til å omdanne fangvekstene. Etter noen år der han hadde tilført mye organisk materiale gjennom både fangvekster og kompost kunne han redusere gjødslingen fordi jorda nå bidrar med mer.
Såingen gjøres med to forskjellige maskiner. Han har en skålmaskin og en tinnemaskin for å kunne takle de fleste forhold og jordtyper og han flirer litt når han forteller at de måtte modifisere såmaskinen for å være god nok for direktesåing for 15 år siden, mens det er såpass mange alternativer på markedet i dag. Selv om Clive har sett en noe større snittavling de siste 15 åra enn han gjorde før mener han at dette ikke er statistisk signifikant og vil ikke være bastant i å påstå at det gir høyere avlinger. Han føler seg likevel sikker på at han får minst like gode avlinger med mindre innsatsmidler med dette systemet. Etter Brexit har det også blitt mer aktuelt. De nye tilskuddsordningene er annerledes enn det vi er kjent med og man vil ikke få særlig tilskudd for selve matproduksjonen. Tilskuddene vil tildeles basert på hvilke tiltak bøndene gjør for å bedre naturen. Dette vil gagne bønder som Clive, mens de mer tradisjonelle kanskje vil bli tvunget i samme retning?
I det vi skulle til å dra fikk vi servert en fin oppsummering. Han mener at det har blitt mye morsommere å være bonde med dette opplegget. Det er mindre strømlinjeformet og flere utfordringer som må løses med kunnskap og prøving og feiling. Han føler også at han jobber på lag med naturen i stedet for imot den.
De neste to dagene ble brukt på Groundswell med mye faglig innhold. Den største utfordringen var å velge ut hva man skulle prioritere å få med seg. Foredrag i de mange foredragsteltene, stands og såmaskindemoer ga de fleste mer enn nok å rekke. Den store mengden innhold er umulig å gjengi i et reisebrev men vi kan jo gi noen eksempler på temaer på foredragene. Disse blir også tilgjengelig på Youtube etter hvert.
Grunnleggende prinsipper for regenerativt landbruk
Vi dro hjem med masse inspirasjon og damene bak KarbonAgro er selvsikre på at vi henger godt med i utviklingen hjemme i Norge og vel hjemme er vi motiverte for å fortsette utviklingen.
Tusen takk for en morsom og lærerik tur til alle som var med!
Denne reisen er støttet av tilskuddsordningen for Innovativt arbeid med jordhelse og karbonbinding i jord og skog i Viken Fylkeskommune.
