Rådgiverne Maren og Else hadde denne gangen med seg 14 nysgjerrige og reiselystne på turen, som startet med faglig påfyll kort tid etter ankomst på engelsk jord. Første stop var Rothamsted, som er en av verdens eldste institusjoner for landbruksforskning. Her har de drevet med forsøk siden 1843, og hvor det i dag jobber 350 forskere. Vi fikk besøke et av feltene som har gått i 179 år, Broadbalk experiment. Feltet ble sist endret på 60- tallet, og da ble det innført ulik gjødseltildeling, samt egne ledd med flere vekster i rotasjonen. Ellers har det hovedsakelig vært dyrket høsthvete etter høsthvete der. De hadde et eget ledd som aldri har fått gjødsel, men som likevel gav 100- 120 kg/daa årlig. Det konkurrerte naturlig nok dårlig mot leddet som over år gjorde det best, husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel, der avlingene normalt var ti ganger så høye.
Videre gikk reisen en time nordover til Toby Simpson, en ung gårdbruker som sammen med faren og en ansatt driver 7000 daa med korn og proteinvekster. De startet for fire år siden å legge om til et direktesådd system, men kjører fortsatt en del redusert jordarbeiding der det er behov for det.
Toby tok oss godt imot, og hadde for anledningen lånt inn en henger for persontransport rundt til mange av jordene. Den fikk raskt kallenavnet «hot-boxen» da ventilasjonen var like fraværende som varmen var intens inni den plastkledde vogna. Den erstattet derimot alle planlagte sammenristnings- og bli kjentoppgaver som kunne vært gjennomført. I tillegg til opplevelsen vi delte i «hot- boxen» fikk vi se både vellykkede forsøk og mindre suksessfulle utprøvinger på gården. Det var lærerikt! Som flere i Norge også er i gang med, hadde Toby sådd en underkultur av hvitkløver i vårbygg hvor det nå i høst skal sås høsthvete direkte. Han hadde også sådd hvitkløver med i høstrapsen for å bidra med nitrogenfiksering utover sesongen. Høsthveten var han delvis fornøyd og delvis misfornøyd med. Men det viktigste når en ikke er fornøyd; han har funnet årsaken, og hva han ønsker å endre til neste sesong. Blackgrass, som er et stort problemugras, hadde han fått ok kontroll på, men åkrene var derimot angrepet av gul dvergsyke. Han hadde også områder hvor dårlig kuttet halm hadde hatt negativ effekt på etableringen i fjor høst. Ikke så ukjent fra hva vi opplever her i Norge med andre ord.
De to neste dagene ble brukt godt på Groundswell, og gruppa var spredd på ulike foredrag eller demonstrasjoner. Med jevne mellomrom møttes vi i sofaene utenfor matserveringen (les: ølteltet), eller blant utstillingen. Det lar seg ikke gjøre å referere alt det var mulig å få med seg på messen, men undertegnede sitter igjen med noen hovedpunkter:
- Vi må bry oss mindre om detaljer på direktesåmaskinene, og mer på å finpusse agronomisk management.
- Organisk materiale, fangvekster og rett vekstskifte er de viktigste verktøyene for å lykkes med Conservation Agriculture/ Karbon Agro.
- Utviklingen innen Karbon Agro i Norge henger godt med andre land i Europa, men vi må finne egne løsninger på de utfordringene vi møter. Mulighetene innen vekstskifte, ugras- og sykdomsflora er annerledes.
- Gode nettverk for erfaringsutveksling er viktig.
- En skal alltid være ute etter forbedring, men avdekk også hva som fungerer og ta det med videre.
Tilbake i Norge sitter vi igjen med inspirasjon og motivasjon til å arbeide videre med utviklingen av Karbon Agro og andre jordhelsetiltak fremover.
Takk for en trivelig tur, til alle som var med!
Turen er arrangert med støtte fra Kornprogrammet til Østfold, Akershus og Buskerud Bondelag, som en del av prosjektet «Karbon Agro» finansiert av Klima- og miljøprogrammet til Landbruksdirektoratet.
