Yara jobber med å kunne redusere karbonutslippene i gjødselproduksjonen, dvs. erstatte fossilt brensel i produksjonsprosessen med fornybar energi til en lavest mulig pris. Det er et langt lerret å bleike for å få det kostnadsmessig interessant. Men de har prosjekter på gang både på Herøya (vannkraft), i Nederland og i Australia (sol og vindkraft). I løpet av 2023 skal det leveres noe mer fossilfri gjødsel.
Mye av gjødsla består av hovednæringsstoffa nitrogen, fosfor og kalium. Fosfor utvinnes fra fosforholdige bergarter, mens kalium utvinnes fra naturlig forekommende saltleier (kaliumklorid) og fra mineralavsetninger (kaliumsulfat). Nitrogenet derimot tas fra lufta og gjøres via ulike prosesser om til ammoniakk som så bl.a. brukes videre i ulike gjødselprodukter. Det er denne ammoniakkproduksjonen som nå skal gjøres mer miljøvennlig.
Modifisert nitrogenproduksjon i framtida?
Birkeland /Eyde brukte først på nittenhundretallet lysbuemetoden til å framstille kjemisk framstilt nitrogen i form av kalsiumnitrat (Norgessalpeter), men dette var en svært energikrevende operasjon basert på vannkraft. Tyskerne Haber og Bosch utvikla nokså raskt en mye mer energieffektiv metode for å lage nitrogengjødsel gjennom ammoniakk. Denne ble tatt i bruk i Norge på 1920-tallet og er fremdeles metoden som blir brukt. Tidligere benyttet man i Haber-Boschmetoden elektrolyse av vann for å lage hydrogengass til ammoniakkproduksjonen. I Glomfjord forlot Hydro/Yara denne metoden så sent som på 90-tallet. På grunn av lavere kostnader brukes nå naturgass (metan) for å lage hydrogen til ammoniakkframstillinga. Bruk av metan gir imidlertid store CO2-utslipp.
Med sterkt klimafokus er nå «fossilfri» gjødsel igjen høyt på agendaen. Med å produsere hydrogen basert på fornybar energi, vil Yara kunne komme nærme en utslippsfri - «grønn» ammoniakk. Det kan bety nitrogengjødsel med 85–90 prosent lavere klimagassutslipp. Energien kan komme fra vann, vind og sol ulike steder i verden. Nye fabrikker blir trolig lagt til steder med slik lettilgjengelig fornybar energi. Her i Norge har vi mye vannkraft. Yara henter nå altså tilbake gammel kunnskap. Fortida kan nå igjen på en måte bli framtida, men det letes etter måter å gjøre produksjonen mer kostnadseffektiv på. Ukrainakrigen har i tillegg medført større sårbarhet. Tilgangen på naturgass har vært svært vanskelig, noe som har skjøvet ammoniakkprisen og dermed gjødselprisen til værs. Kanskje kan ønsket om mindre avhengighet av andre være med å dytte ekstra på denne prosessen mot mer fossilfri gjødsel?
På Herøya bygges det nå et stort demonstrasjonsanlegg som i løpet av 2023 skal kunne levere «grønn» ammoniakk vha vannkraft. Der blir hydrogen tatt ut fra vannet ved å skille vannmolekylet H2O ved hjelp av strøm fra fornybar energi. Deretter brukes hydrogenet til å fange nitrogen fra luften. Pilotanlegget vil produsere nok hydrogen til å lage 20 500 tonn ammoniakk per år, som tilsvarer 60 000-80 000 tonn mer fossilfri mineralgjødsel. Produksjon kommer i gang i løpet av 2023. Dette er dog bare en liten del av Yaras produksjon, men det kan framtidig bli en breddeløsning for store kvanta.
Små kvanta- til hvilken pris- hvilken produksjon skal gjødsla gå til- hvor?
For deg som bonde blir ikke gjødsla noe annerledes å forholde seg til enn gjødsla i dag. I første omgang er det altså bare små kvanta i den store sammenhengen som skal produseres. Det er signalisert at prisen på denne gjødsla kan bli en del høyere enn på gjødsel med basis i naturgass. Du som bonde må kanskje betale mer for gjødsla. Men denne merkostnaden skal i neste omgang hentes ut hos forbruker. Det må jo bety at det blir en høyere pris på produktene produsert med denne gjødsla. Dette presiserer svenskenes svar på Felleskjøpet- Läntmannen - som har vært sterke pådrivere for dette prosjektet og som i denne forbindelse har tegnet en kommersiell avtale med Yara. De jobber med å få en fossilfri matvarekjede fra jord til bord.
I første omgang kommer denne gjødsla trolig til å gå til matkorn. Produkter i butikken, som f.eks bakverk, kan da bli merka som mer klimavennlige produkter.
Vi vet ennå ikke når denne gjødsla kommer på det norske markedet.
