Spisskompetanse fra NORSØK
21. og 22. august arrangerte NLR to fagdager, for å forstå mer om jordhelsa og matjordas økosystem. Reidun Pommeresche, jordspesialist fra NORSØK, var med både i Målselv og Tromsø og delte sin kunnskap og erfaring. Begge fagdager ble arrangert i samarbeid med kommunal landbruksforvaltning og dagen i Målselv ble i tillegg støttet med KMP-midler fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Dagene ble delt opp i en teoretisk del inne om formiddagen og en praktisk del ute ette lunsj. Reidun Pommeresche holdt et bilderikt foredrag og alle deltakere fikk et lite ‘lynkurs’ i fysikk og kjemi. Å sette spaden i jorda, telle meitemark og lukte på forskjellige jordtyper bidro til at dagene blir husket.
Hva er egentlig jord?
Jord består hovedsakelig av luft, vann, mineraler, organisk material og jordliv. De tre sist nevnte bestanddeler er næring til jordliv og planter. Alt organisk materiale inneholder grunnstoffet karbon (C) og mold / humus inneholder rundt 50 % C. Pommeresche forklarte at jorda er egentlig en karbonforvalter, fordi plantene tar opp CO2 og lagrer C i røttene og i bladverket. Bakterier, sopp og andre organismer spiser planterestene og blir igjen spist av større organismer, som ånder og dermed frigjør CO2. Alt skjer etter prinsippet «spise og bli spist».
Jorda syder av liv!
Jordlivet er viktig for både dyrkere og miljø fordi det omdanner organisk materiale, hjelper til i næringsforsyningen, forbedrer jordstruktur og vannlagring. I tillegg har jordlivet en viktig rolle i karbondynamikken og styrker matjords økosystem. Jordlivet deles opp i forskjellige grupper avhengig av størrelse, og utgjør 1-10 tonn per daa. På 1 m2 jord finnes det 20-250 meitemark, 40 000 midd, 50 000 spretthaler, 70 milliarder bakterier og rundt 600 km sopphyfer. Generelt sett finnes det færre organismer per m2, jo større organismene er.
Det finnes forskjellige typer meitemark, som spiser planterester, blander organisk materiale med jord og lager drensrør eller ganger for vann og luft. Dette bygger grunnlaget for røttenes mulighet til å vokse og å ta opp næringsstoffer. Gråmeitemarken bearbeider over 20 tonn jord per daa og år.
Pommeresche forklarte videre hva slags sopp det finnes i jorda, hvordan plantene bidrar til god jordhelse og hvorfor det er veldig nyttig å ha belgvekster, som for eksempel kløver og erter, i enga.
Jordlappen i praksis
Jordlappen, et verktøy for både bønder, rådgivere og andre fagfolk, består av 10 indikatorer for vurdering av jordkvalitet og jordhelse. Den er utarbeidet av Reidun Pommeresche i samarbeid med flere andre fagpersoner og aktører. I veilederen er den beskrevet som følger:
«Jordlappen gir veiledning til å grave i jorda og vurdere hvordan jordforholdene er. Nytten ved å grave og sjekke jorda, er å se hva som fungerer og hva som kan bli bedre innenfor de rammene du har på din gård eller din jord. Kanskje er ikke jordstrukturen så ille som du frykter, eller verre? Er bakteriene som skal fiksere nitrogen aktive eller ikke? Har du mange nok og ulike arter meitemark i jorda di?»
Alle 10 indikatorer blir vurdert og delt inn i dårlig, middels og bra etter et skjema. I tillegg er det plass på skjemaet for ideer til forbedringer. Indikatorene er:
- Jordstruktur
- Jordart
- Moldinnhold
- Omdanning av planterester
- Jordpakking
- Vanninfiltrasjon
- Plantevekst
- Røtter
- Biologisk nitrogenbinding
- Meitemark, antall og art
Under fagdagen hadde vi god tid til å grave i jorda, se etter meitemark og sjekke kløverrøtter for rosa knoller. De rosa knollene er nemlig et tydelig tegn på at kløverplanten fikserer nitrogen. Det var både interessant og lærerikt å få en praktisk gjennomgang av jordlappen. Dette er noe hver bonde lett kan gjøre hjemme på gården – alene eller med en NLR rådgiver.
Vil du vite mer om jordlappen?
Sjekk ut denne videoen: Slik tester du jordhelsa med Jordlappen - Youtube
Definisjon av jordhelse
Kilde: Reidun Pommeresche (muntlig formidling og Powerpoint-presentasjon) og Jordlappen
Ingvild Lauvland Høie
