Definisjonen av regenerativt landbruk er: ‘å muliggjøre høyeste tenkelige vitalitet (levedyktighet) i økosystemene, samtidig som menneskelige behov tilfredsstilles effektivt’.
Bedømming av økosystemvitalitet
Vi befinner oss på gården til Johanne Harang og Ivonne Teurlings. Her er det blitt valgt ut 10 forskjellige enger og beiter som skal få bedømt økosystemvitaliteten sin.
– Vi må hele tiden tenke på vitalitet, altså levedyktighet.
Det sier Ulf Ullring fra Regenerativt Norge mens vi alle står rundt en høy timotei som er blitt beitet på.
– Det er egentlig vitaliteten til plantene vi bedømmer i regenerativt landbruk. Denne timoteien er vital selv om dyra nylig har spist opp det meste av bladene. Den er høy og indikerer at produksjonen i jorda, altså jordhelsa, er god, forteller Ullring.
Ullring peker på en høy engsyre og sier at den også tyder på at det er veldig god vekst her, og fortsetter: – Hadde det vært planter som er veldig gule og som «piner» seg oppover, så er det lite i jorda som kan hjelpe den å vokse. Skal vi ha god jordhelse så må det være flere parametere på plass.
– Hovedelementet i vurderingssystemet er at vi skal bedømme den nåværende «futten» i jorda! Og samtidig tenke på om det er potensiale for mer futt og bedre jordhelse, sier Ullring.
Parametere og poeng på eng og beite
Anne Marit Isachsen er rådgiver i NLR Nord Norge og er en av de som kurses i regenerativt landbruk.
– Vi skal sette en poengsum på eng- og beitearealet med tanke på de ulike parameterne vi måler med, forteller hun.
For hver parameter settes det en poengsum. Eksempel på noen parametere er småfauna, nordlige gras, trær og busker, levende bladmasse, belgvekster og urter, problemarter, hensynsarter, mengde strø, innblanding av strø, omdanning av gjødsel, barmark og jordskorping. For å sette poeng er det lurt å ha et bedømmingsskjema i bakhånd som begrunner hva de ulike poengene betyr. Til slutt regner man ut hele poengsummen av alle de ulike parameterne og ser hva status i beitet eller enga er per dags dato. Så gjør man det samme igjen for hvert år fremover.
Det er mange ulike parametere, og én av dem er å måle mengde strø på enga, altså dødt materiale. Ullring tar oss med til to forskjellige tilfeller med strø på enga, bare et par meter i fra hverandre.
– Det har mye å si om strøet har jordkontakt eller ikke. Når strøet har direkte kontakt med jorda, vil det sørge for biologisk aktivitet. Det ser man hvis man skraper i jordoverflaten: får vi se en svart farge, er det en god indikasjon. Ser vi derimot at det ligger f.eks. mose under strøet, vil mosen hindre infiltrasjon slik at fuktigheten ikke trekker ned i bakken, og strøet vil til slutt tørke ut. Det blir med andre ord ikke mulighet for god nedbrytning og biologisk aktivitet. Når vi da skraper i jorda, er fargen grå. Vi vil aller helst ha svart farge, forklarer Ullring.
Kloke ord fra felt
Trykk deg gjennom bildene for en liten sniktitt og flere observasjoner fra feltarbeidet.
