Første slått i Troms og Finnmark
I Troms og Finnmark er det tatt ut prøver mellom mandag 3. og onsdag 5. juli. Fôrenhetskonsentrasjonen har sannsynligvis gått drastisk ned i slutten av juni, i løpet av en varm periode. Også avlingstallene har økt godt i denne tida. Det er tydelig at en kald vår har ført til relativt god busking i graset, og at det har strekt seg mye i varmen. I Indre Troms er 1. slått ferdig for mange, etter svært rask utvikling i enga. Eksempelvis hadde timoteien skutt på Bones i Bardu i slutten av juni (uke 26), men det var først i uke 27 at Bones nådde 500 døgngrader, i henhold til beregningene av varmesum. Derfor er det svært viktig å sjekke utviklinga i egen eng. Det kan være mange årsaker til tidlig skyting og produksjon av aks/frø; for eksempel dårlige overvintringsforhold og/eller tørkestress.På Kvaløya i Tromsø er det tatt prognoseprøve i ei 2. års eng med timotei og engsvingel. Omtrent alt gras var i blomstring/skyting da prøven blei tatt, og det er derfor ikke overraskende at prøven viser en fôrenhetskonsentrasjon på 0,77 (FEm/kg ts). Avlingsmengden var ca 575 kg ts/daa, og graset var i gjennomsnitt ca 70 cm høyt. Dette vil si mye fôr per dekar, men energiinnholdet har falt raskt.
I Nordreisa har også utviklinga av graset gått veldig raskt etter at varmen kom. Det er imidlertid dårlig vekst flere steder, både på grunn av tørke og en del på grunn av overvintringsskader. Ved uttak av prognoseprøver den 3. juli hadde timoteien skutt både i Reisadalen og på Båtnes, like ved Storslett sentrum. Prøven fra Reisadalen hadde da en FEm-konsentrasjon på 0,84, det samme gjorde prøven fra Båtnes. På grunn av feil på tørkeskapet fikk vi ikke beregna ts-avling mer presist, men ut fra grovfôrlinjalen lå den på henholdsvis 345 kg ts/daa på i Reisadalen, og 120 kg ts/daa på Båtnes. Graset i Reisadalen var da ca 65 cm høyt i gjennomsnitt, og bare 35 cm på Båtnes (lite timotei). Slåtta er i gang i Nord-Troms, men noen venter ennå noen dager i håp om større avling. Det kan likevel være lurt å ikke vente alt for lenge, i allfall hvis det ikke kommer mer regn i nærmeste fremtid.
I Tana ble det tatt en prøve i Holmesund den 26. juni, som viste en FEm-konsentrasjon på 0,83. I Seida ble det tatt en prøve den 3. juli, og FEm-konsentrasjonen lå her på 0,87. Dette viser at graset i Holmesund har hatt ei raskere utvikling enn i Seida. Arealer som er sterkt preget av tørke har ført til at en høyere andel av stengel i forhold til bladmasse og dermed forholdsvis lav fordøyelighet på fôret, til tross for at timoteien så vidt var i begynnende skyting da prøvene ble tatt. I løpet av uka som er gått siden da har nok mesteparten av timoteien skutt. Det anbefales derfor å slå ned jordene fortest mulig og satse på en god andreslått for både mengde og kvalitet.
Alle de fire prøvene i Målselv var tatt den 5. juli, og timoteien hadde skutt. På skiftene Rossvoll og Hestsletta var det andre års eng, hovedsakelig med timotei. På Lamo var det tatt prøve av gammel eng med mange arter. Dette gir seg utslag i en lavere NDF enn i prøvene med mer timotei. Timotei er et strågras, og når denne skyter, vil andelen strå i forhold til blad øke for hver dag – og bidra til høyere NDF.
Mange har høsta tidlig
Enga får derfor god tid til gjenvekst før 2. slått. Det er viktig å få ut gjødsla raskt - husdyrgjødsla kan i tillegg tilføre fuktighet til enga. Dette er spesielt viktig i år som det har vært så tørt. I tillegg er det lurt å tenke plantevern og sprøyting etter 1. slått - dette er gjerne er det beste tidspunktet for ugrasbekjempelse i Troms og Finnmark. Ugraset bør ha kommet godt opp igjen, for eks bør høymola ha store bladrosetter.
Høy fordøyelighet svært viktig
På grunn av høye kostnader på innsatsfaktorer i grovfôrproduksjonen ligger grovfôrprisene an til å bli høye også i år. Derfor er det om mulig viktigere enn noen gang å oppnå så høy fordøyelighet som mulig. Jo høyere fordøyelighet, jo større andel av rasjonen kan grovfôret utgjøre. Her er intervallet mellom 1. og 2. slått en av de viktige parameterne. Følg med på våre beregninger av varmesum!
Oversikt
Tabellen viser en oversikt over prøvene som er tatt ut. I tillegg til FEm-konsentrasjon og råproteininnhold, ser vi også innhold av fiber (NDF) og sukker (vannløselige karbohydrater), samt noen tørrstoff-prosenter og -avlinger.
For å se hele tabellen må den flyttes sidelengs. Nye resultater legges inn fortløpende. Sist oppdatert 17. juli.
Sted | Dato | FEm /kg ts | Råprot. g/kg ts | NDF g/kg ts | Vassl. karboh (sukker) g/kg ts | Merknad/Vekst | TS% | TS- avling pr daa |
Holmesund | 26.06.2023 | 0,83 | 103 | 502 | 191 | Engsvingel, nylig skutt | 28 | 4-600 kg pr daa gjennomsnitt 466 |
Vestre Seida | 03.07.2023 | 0,87 | 144 | 431 | 233 | gammel eng | 28 | 145 |
Reisadalen | 03.07.2023 | 0,84 | 153 | 559 | 113 | Timotei skutt | Feil tørkeskap | |
Storslett | 03.07.2023 | 0,84 | 174 | 546 | 107 | Tynn eng, timotei skutt | Feil tørkeskap | |
Kvaløya | 04.07.2023 | 0,77 | 107 | 591 | 125 | 2. års eng, timotei og engsvingel | 23 | 575 |
Rossvoll | 05.07.2023 | 0,88 | 144 | 517 | 132 | 2. års eng, hovedsakelig timotei | 26 | 301 |
Lamo | 05.07.2023 | 0,88 | 144 | 250 | 141 | gammel eng | 25 | 309 |
Hestesletta | 05.07.2023 | 0,91 | 164 | 482 | 133 | 2. års eng, hovedsakelig timotei | 21 | 241 |
Bjørkeng Nord | 05.07.2023 | 0,88 | 134 | 518 | 148 | gammel eng | 27 | 352 |