Biotopforbedrende tiltak, restaurering og fysiske miljøtiltak

Straumevassdraget - et demonstrasjonsområde for lignende prosjekter

Formålet med prosjektet på Veggemoa i Vesterålen er å vinne erfaring med tiltak som kombinerer hensyn til landbruk med tilrettelegging for fisk. Miljødirektoratet har bidratt med tilskudd til å leie inn fagkompetanse og til å dekke de meste av biotoptiltakene. Selve jordbrukstiltaket finansieres over SMIL‐ordningen og egeninnsats fra gårdbrukeren. Bø jeger- og fiskeforening har lagt ned en betydelig dugnadsinnsats i alle deler av prosjektet. Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge har hatt hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektet.

Drenering er en avgjørende faktor i landbruksdrifta. Planterøtter og andre organismer i jorda må ha tilgang på luft for å vokse. Luft, vann og næring sammen med sollys sørger for at fotosyntesen gjør jobben med å produsere energi og bygge komplekse organiske forbindelser av CO₂ og vann. God drenering sørger for at tilførte næringsstoffer utnyttes på en god måte. Langs kysten er det normalt nedbørsoverskudd i vekstsesongen og en stor andel av dyrket areal er myr. Kombinasjonen av mye nedbør og myr har ført til at overflateforming av felter med 40 m bredde kombinert med åpne kanaler har fått stort omfang. Dette har medført store fysiske endringer i nedslagsfeltet til mange vassdrag.

Straumevassdraget er fra gammelt av kjent for god oppgang av ørret. Det er også et omfattende landbruk i nedslagsfeltet. Dette påvirker både vannkvaliteten og de fysiske forholdene i vassdraget. Til nå har det meste av landbrukstiltak vært fokusert på å få ut vannet på en så effektiv måte som mulig og å redusere utslipp av næringsstoffer og partikler. I dette prosjektet flyttes fokus til også å gjelde tilrettelegging av de fysiske forholdene slik at fisk får bedre forhold for å gyte og å trives. Drenering er et kostbart, men nødvendig tiltak. Tilrettelegging i vannstrengen fører til merkostnader og planting langs bekk eller kanaler kan skape problemer for effektiv drift.

Videoopptak fra seminar i Bø i Vesterålen

Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge og Bø Jeger- og fiskeforening arrangerte et seminar 1. og 2. september. Fagfolk fra NORCE Research i Bergen og Sjøørretprosjektet i Rogaland bidro med fagkompetanse på teoridelen første dag og på feltdelen. Det ble gjort opptak fra teoridelen og disse er tilgjengelige nedenfor. Det er også gjort opptak fra feltdelen. Disse vil bli brukt til å utarbeide informasjonsmateriell som gjøres tilgjengelig i løpet av våren 2023. Det legges opp til oppfølging i 2023 med evaluering av det som er gjennomført og en plan for beplantning.

Bakgrunn for prosjektet

I dette opptaket får du høre om bakgrunn for prosjektet, om landbrukspåvirkning i vassdrag i Nordland og om måleresultater fra Farstadvassdraget i Lofoten og eksempel på tiltak v/Are Johansen i Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge. Du får også høre om situasjonen i Straumevassdraget v/Knut-Einar Søberg i Bø jeger- og fiskeforening.

> Last ned presentasjon: Bakgrunn for prosjektet.

Restaurering og biotoptiltak - hvorfor, hvordan og til hvilken pris

I dette opptaket får du høre om restaurering og biotoptiltak - hvorfor, hvordan og til hvilken pris v/Ulrich Pulg fra Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske (LFI) i Norwegian Research Centre (NORCE) som har lang erfaring fra denne type arbeid.

> Last ned presentasjon: Sjøaure i det 21. århundre - biologi, trusler, tiltak.

> Last ned presentasjon: Restaurering, habitattiltak og fiskepassasjer - effekt, kostnad og levetid.

Resultater fra sjøørretprosjekt i Rogaland

I dette opptaket får du høre om resultater fra flere sjøørretprosjekt i Rogaland v/ildsjel og geolog Knut Ståle Eriksen som tidligere har jobbet i fylkeslag i Norges Jeger- og Fiskeforbund og som har jobbet i mange år med ulike fiskeprosjekt.

Det er dessverre ikke opptak av hele foredraget i og med videokameraet gikk tom for strøm underveis.

Sluttord og oppfordring ved tiltak i vassdragsområder

- Jeg synes det er spennende og matnyttig å høre erfaringer fra Rogaland fordi det er veldig relevant og passer godt til de aller fleste vassdragene jeg har vært i rundt i Vesterålen og Lofoten, sier Are Johansen v/Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge til forsamlingen. Han påpeker at det er viktig å tenke tilpasning mellom landbruket, biologi og miljø.

I tillegg til å være landbruksrådgiver i NLR så er Are vannområdekoordinator for Lofoten og Vesterålen vannområde. - Det er viktig at dere som representerer grunneierlag, gårdbrukere eller fiskeforeninger melder inn tiltak som skal gjøres slik at vi som er vannområdekoordinatorer kan registrere alle tiltak i Vann-Nett.no (en nettside som eies av Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vann-Nett viser informasjon om vann i Norge med tanke på blant annet miljøtilstand, miljømål, tiltak og påvirkninger). - Hvis dere ser det er behov for å gjøre biotopforbedrende tiltak i et vassdrag, så er det lurt å melde det inn til oss. Jo mer fokus det er på slike tiltak, jo mer penger blir det sannsynligvis tilgjengelig i og med Miljødirektoratet legger merke til at det er stor interesse for det. Så lenge slike ting ikke ligger inne i Vann-Nett så blir nemlig andre ting prioritert.

Videre nevner Are at i landbruksnæringa er tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) en aktuell finansieringskilde. Her kan gårdsbruk som har landbruksdrift, enten eid eller leid, søke på SMIL-ordninga. Ved planlegging av et tiltak, så kan du få dekt 100 %, mens på gjennomføring av et tiltak kan du få mellom 60-70 % tilskudd, og da er egeninnsats viktig å beregne. - Har dere et ønske om å gjøre noe, så kan dere henvende dere til oss i NLR Nord Norge. Vi har mest kontakt med landbruksnæringa og vi er i stand til å hente inn ekspertise utenifra. Gjør man feil så kan det fort koste skjorta, men gjør man det rett så kan det være en lønnsom investering.

Are kan ikke understreke nok at kommunikasjon er viktig. - Rør ikke en stein eller sett ikke en skuffel i en bekkekant før dere har vært i kontakt med kommunen. For gårdbrukere er det snakk om trekk opptil 50 % i produksjonstilskuddet hvis dette ikke er avklart. Ta den ekstra telefonen til kommunen for å få tillatelse for å gjøre tiltak i et vassdrag. Be også om et skriftlig svar, for plutselig blir saksbehandlere borte og da kommer det nye saksbehandlere inn som kanskje ikke kjenner til historien.

Til slutt nevner Are at en stor utfordring i vår region kan være at det er mange eiere og få gårdbrukere. En gårdbruker har gjerne jord i ei bygd han ikke bor i, og da kan det fort bli kollisjon mellom gårdbrukere og grunneiere om det for eksempel er noen grunneiere som er interesserte i å gjøre noe i vassdraget. Derfor understreker han atter en gang at man må ha dialog og respekt for hverandre i så tilfelle.