Nibio skriver dette om applikasjonen: Nettapplikasjonen «Beregning av vannbalanse» beregner behovet for vanning ut fra målt nedbør og beregnet fordamping for ulike kulturvekster (korn, potet og gras).
Den som har vanning kan følge med ved å legge inn nærmeste klimastasjon og skiftene på sin gård med opplysninger om vekst, jordtype og spiredato for gjenlegg eller vekststart for enga. Etter hvert som det oppstår vanningsbehov kan vanninga som blir gjort legges inn på hvert skifte med dato og mengde. I applikasjonen er det også med en nedbørsprognose for neste dag. En utfordring er at det kan være veldig stor forskjell på nedbørsmengde i områder også i nærheten av klimastasjoner. I Oppdal kommer det ofte nok nedbør der klimastasjonen står i nærheten av kirka, mens det er svert lite som kommer i Drivdalen, rett over dalen 5 km unna. Denne våren har ingen fått nok nedbør, det var 50 mm underskudd allerede 25 mai, ved klimastasjonen dvs. at mye av vannet som var i jorda ved vekststart var brukt opp. Lokale forskjeller kan gi ulike nedbørsmengder også fremover, selv om det er meldt en del.
Det er stor forskjell på hvor mye vann ulike jordarter holder på. Sandjord er tørkesvak, mens leirjord og moldjord er tørke sterk. Siltjord ligg mellom her. Nibio opplyser at den tørkesvake jorda kan bare holde på 50mm vann mens den tørklesterke jorda kan holde opp mot 130 mm. Dette fører til veldig stor forskjell i når det oppstår behov for vanning. Når halvparten av lageret er tømt, begynner behovet for vanning å bli stort.
Dette betyr at med vårt underskudd på 50 mm 25.mai var det meget stort behov for vanning på sandjorda og stort på siltjorda. Utfordringa er å kunne vanne nok. I Drivdalen er mye av arealet vanna to ganger i mai, dvs. med ca. 40 mm vann. 1.juni var behovet ennå 20 mm.
Her finner du nettapplikasjonen «Beregning av vannbalanse»
