Langt gras og raske flytt – glimt fra en markdag om målrettet beiting

Sjurstua drives av Marie Teigland og Simone Tessa. På gården er det ammekyr, sauer og honningbier. 13. oktober møttes gårdbrukere til markdag på gården som ligger på Rød i Romsdal. Dette var en nettverkssamling for de som har gått kurs i Holistic management med tilskudd av noen som var nysgjerrige på begrepet målrettet beiting. Deltakerne ga uttrykk for at det var kjekt å treffes og utveksle erfaringer. Ulf Ullring som er tilknyttet organisasjonen Regenerativt Norge var til stede og kom med nyttige betraktninger.

Langt gras og raske flytt hindrer opptråkking

Marie og Simone praktiserer skiftebeiting med små skifter der dyrene får gå i kort tid. Kort beitetid gir lang hviletid for graset. Det blir ei runde på noen av skiftene om våren før dyrene flyttes til fjellbeite. Og så ei ny runde med beiting på fulldyrka mark om høsten. I år har det regna jamt og trutt, men det ser ut til at jordene ikke tok skade av tråkket fra dyrene likevel. Dette kan nok forklares med den korte beitetiden på hver bit av enga. Og sikkert også med at graset var ganske langt, da blir det mye gras under klauvene når dyra går i enga. Vi undersøkte ei eng der ammekyrne hadde beitet to uker før markdagen, dette var gjenveksten etter andreslåtten.

Dette skiftet som er 4,5 daa stort ble delt i fire deler. Flokken som talte 7 kyr og 15 ungdyr, gikk ett og et halvt døgn på hver del. Det var ingen hull etter klauver å se. Vi gravde og fant god jordstruktur og ikke noen særlige tegn til pakket jord. Jorda på dette skiftet er sandig silt med 6 % mold. Siltjord lar seg lett pakke. Da det likevel var god jordstruktur her, tyder det på at det er gjort mye riktig, både i dyrking av vinterfôret og med beitingen. Graset ble ikke helt nedbeitet, på den måten er det fortsatt et stort bladareal for fotosyntese. Da vi så på enga var graset i god gjenvekst etter beitinga, og vi vil anta at denne enga har et godt grunnlag for god vekst til våren.

«Rundballebeiting» tar knekken på lyssivet.

I en periode sist høst ble det satt ut rundballehekk på et skifte med mye lyssiv, og storfeet gikk dit for å ete. Dette ble gjort for å tilføre næring til dette skiftet som er nydyrket og har svært tynt jordlag. Hekken ble flyttet til et nytt sted for hver rundballe som ble lagt i. Dyrene valgte gjerne å bli der hele døgnet i stedet for å gå hjem til fjøset. Slik ble det lagt igjen en god del gjødsel i tillegg til litt fôrrester. Marie og Simone kunne vise fram at der dyrene hadde tråkket mest, var det nå ikke noe lyssiv. Rundt hver flekk der hekken hadde stått, var det en ring uten lyssiv. Dette var en effekt som ikke var tilsiktet, men det var en veldig hyggelig konsekvens av denne praksisen.

Beitestyring former artssammensetningen i beitene

«Tenk på det du vil ha og ikke så mye på det du ikke vil ha», oppfordret Ulf Ullring da vi stod i ei eng med mye sølvbunke. «Gi gode forhold for de artene du vil ha i enga! Dette kan blant annet være å ikke beite for hardt ned. Hard nedbeiting favoriserer smalblada og småvokste grasarter framfor de breiblada som gir større avling og dessuten gir mer konkurranse til f.eks. sølvbunke. Sølvbunke inneholder mye kisel og er ubehagelig å ete. Men tidlig på våren og seint på høsten er dyra mer villig til å beite på den», sier Ulf.

Fungerer næringskretsløpet?

Møkk fra beitende dyr bør bli nedbrutt i løpet av en måned eller to slik at næringstoffene på nytt blir tilgjengelig for plantene. Hvis møkka på beitet blir liggende urørt i lang tid, viser det at næringskretsløpet fungerer dårlig og man må spørre seg hva som kan gjøres annerledes. Møkkruene vi undersøkte på enga i Sjurstua var godt bearbeidet av insekter og andre småkryp så her ser det ut til at næringsstoffkretsløpet fungere bra.

Arrangementet var støttet av Møre og Romsdal fylkeskommune og er del av prosjektet Regenerativt landbruk i Møre og Romsdal.