Du får:
- Opplæring i gruppe og individuelt
- Oppfølging gjennom året ved gårdsbesøk og telefonkontakt
- Låne utstyr for kontroll av komposten underveis i prosessen
- Vurdering og enkel testing av din ferdige kompost
- God kompost!
Ditt bidrag:
- Du ønsker å lage god kompost
- Du har materialer på gården din (eller i nærmiljøet) som egner seg for kompostering
- Du har kapasitet og lyst til å prøve noe nytt (eller å gjøre det bedre enn i dag)
- Du stiller gården din, komposten din og deg selv til rådighet for en markdag og en reportasje
- Du betaler en egenandel på kr. 4000,-
Tidsplan:
- Januar -23: Vi velger ut tre deltakere
- Februar -23: Samling (kurs) for deltakerne på Tingvoll
- Mars - november -23: Tre veiledningsbesøk på din gård
- November -23: Et Teamsmøte med alle tre deltakerne, erfaringsutveksling
- 2024: En markdag på hver av de tre gårdene
Søknad sendes til maud.grotta@nlr.no. I søknaden skriver du kort om hva du vil kompostere og hvordan du ønsker å bruke komposten. Ta med litt om de muligheter og utfordringer du ser når det gjelder kompostering på din gård. Vi velger tre deltakere ut fra potensiale for vellykket gjennomføring og der gårdene er ulike med hensyn til hva som skal komposteres og hva komposten skal brukes til.
Spørsmål rettes til Maud på epost eller på telefon 958 47 893.
Søknadsfrist 5. januar 2023
Komposteringsprosjekt
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og NLR Nordvest har fått prosjektmidler fra Møre og Romsdal fylkeskommune til å følge opp tre gårdbrukere individuelt slik at de lærer seg kompostering og får laget god kompost. Sammen skal disse representere ulike konsept innen kompostering når det gjelder materialer, mottak og bruk av ferdig kompost.
I prosjektperioden vil gårdbrukerne få tett oppfølging med flere besøk på garden, samt enkel testing av ferdig kompost. Gårdbrukerne må i tillegg til å stelle komposten, bidra med målinger underveis. Det vil bli kjøpt inn utstyr til dette. Disse tre gårdene brukes som eksempel for andre gjennom markdager og artikler.
Målgruppe: Gårdbrukere i Møre og Romsdal
Mål: Vellykket kompostering på 3 gårder. Gjennomført 3 markdager. En reportasje/artikkel. Publisere veileder med sammenstilling av forskrifter som gjelder håndtering, salg og bruk av ulikt organisk materiale. Minst ett medieoppslag.
Tid: 2022 - 2024
Ansvar: NORSØK v/Kirsty McKinnon, NLR Nordvest v/Maud Grøtta
Kompostering er god ressurshåndtering
Husdyrgjødsel og andre organiske materialer, på gården eller fra storsamfunnet, er viktige ressurser for landbruket. Gode behandlingsmetoder er viktig for at disse ressursene kan tilbakeføres til dyrkingsjord på en trygg måte og med minst mulig tap av næringsstoffer. Kompostering er en av flere veier å gå.
Kompostering er metoder der organisk materiale, for eksempel matrester, hagerester, fôrrester, halm og husdyrgjødsel, omdannes til næringsrik jord og humus. Organismer som trenger god tilgang på luft sørger for omdanningen, og komposten bør derfor "stelles" som et levende dyr. Den må ha en riktig blanding av mat (organisk materiale), vann og luft. I tillegg må den vendes og blandes. Sluttproduktet, kompostjorda, har ulike kvaliteter og bør brukes deretter.
Et viktig mål med kompostering er å få til en god og trygg tilbakeføring av næringsstoffer og organisk materiale til jord, som næring til jordlivet og til ny plantevekst.
Kompostering er en styrt prosess
Kompost betyr sammensetning eller sammensatt. Når vi komposterer gjør vi nettopp det, vi blander forskjellige typer organisk materiale med ulike egenskaper. Dette bidrar til en styrt omdanning av materialet til god jord og humus. Omdanningen skal skje under forhold med nok oksygen (aerobe forhold), noe som gir mest mulig fullstendig omdanning og et stabilt sluttprodukt. De viktigste organismene i denne sammenhengen er ulike bakterier og sopp, men vi finner også et stort mangfold av encella "dyr", nematoder, små leddyr, meitemark og mange andre organismer i en kompost. En ferdig omdannet kompost er luftig og har god jord-lukt.
Den ferdige kompostjordas utseende og næringsinnhold avhenger av opphavsmaterialet som brukes. Med næringsfattige materialer som utgangspunkt, vil kompostjorda bli mindre næringsrik, mens strukturen, porøsiteten og stabiliteten kan være ganske lik en mer næringsrik kompostjord. Brukes mye halm, bark eller flis går omdanningen saktere enn om vi bruker mer lettomsettelig materiale. En kompost med mye grovt materiale vil også gi en grovere struktur (større biter) på sluttproduktet, enn en kompost basert på mer finmalt eller lettomsettelig organisk materiale.
Kompostering kan gjøres på ulikt vis, i liten eller stor skala og med ulikt utstyr for håndtering av massen.
