Ensileringsmiddel skal sikre resultatet av et godt arbeid, men er ingen forsikring for topp gjæringskvalitet. Ensileringsmiddel skal bevare den kvaliteten du høster, den klarer aldri å forbedre kvaliteten på fôret.
Når skal en bruke de ulike midlene? Tabellen er hentet fra Ensileringens ABC-2020 utarbeidet ved NLR Innlandet og det er ikke tatt hensyn til om det har vært navneendringer eller avsluttet salg av midler.
Unngå underdosering
En vanlig brukt metode for å redusere kostnadene er å underdosere med ensileringsmiddel. Det kan resultere i en dårligere surfôrkvalitet enn om vi ikke hadde brukt ensileringsmiddel.
Formålet ved bruk av syremidler er å senke pH raskt for å redusere all gjæring, også melkesyregjæringen, selv om det er smørsyregjæringen vi vil hemme mest. Dersom en halvere doseringen i forhold til anbefalt mengde av maursyreholdig middel, vil resultatet bli en sterk nok hemming av melkesyregjæringen, slik at det tar dager og opptil uker før pH kommer ned på et nivå som fullstendig hemmer smørsyregjæringen. pH vil i denne perioden være så høy at smørsyresporene blir mer aktive og går over i bakterieform og det blir en oppformering. Når pH da kommer ned mot 4,5 eller lavere vil smørsyrebakteriene gå over i sporeform, og fôret har da høyt sporeinnhold.
Det samme gjelder bruk av Kofasil/Xtrasil-preparater. Underdosering gir lav nitrittmengde som da ikke hemmer smørsyrebakteriene godt nok. Men mengden vil allikevel kunne hemme melkesyrebakteriene og dermed hindre et raskt pH-fall. Mengdene Na-benzoat og propionat blir for små til at en får ønsket effekt på gjær- og muggsopp.
For de kjemiske ensileringsmidlene er gitt en anbefaling på 3 – 5 l pr tonn. Hvor mange liter skal en da beregne pr. rundball eller lass?
Under er tabeller fra Addcon som kan gi en pekepinn på dette:
