Setring er livet

Fersk gårdbruker- lengre fartstid

Ingunn tok over gården Ustigard 31.juli i år fra onkelen sin, Sivert Wognild, og er helt fersk gårdbruker. Det var ingen selvfølge at det skulle bli slik. «Jeg er oppvokst i byggefelt i sentrum av Oppdal, som den midterste i en søskenflokk på tre. Mamma er pensjonert lærer og pappa var grafisk designer. Tanken på det å arbeide innen landbruk, har ligget der i mange år. Men det var først etter å ha tatt en bachelor i natur og friluftsliv, at jeg begynte å tenke tanken på å ta en utdanning innen landbruk» forteller Ingunn. Grunnlaget for landbruksinteressen, har hun med seg fra setra, Vognildsetra, hvor hun har tilbrakt alle somre siden hun var liten. Ja, så da reiste hun til Steinkjer, og tok en bachelor i husdyrfag, og skrev bacheloroppgave om vånd. (Vånd er en kjent plageånd i dalstrøka her). «Så kom jeg hjem igjen til Oppdal da, og begynte å arbeide som tonnvareselger i Felleskjøpet, og der var jeg i 7 år. Og nå, nå er jeg gårdbruker» smiler Ingunn.

Fire måneder i fartstid er ikke mye, men ny i «gamet», er hun allikevel ikke. «Jeg har vært aktivt med i driften av gården siden 2012, sammen med onkel (Sivert Wognild). Og på setra har jeg alltid vært. Jeg synes jeg var veldig heldig som fikk lov til å ta over en gård. Og jeg er heldig som har en så aktiv avløser (onkel Sivert). Han er en god diskusjonspartner med lang erfaring, og vi samarbeider godt», sier Ingunn.

Seterrømme på setra

Setring og livet på setra, er en viktig del av livet til Ingunn. «Seterflyttinga er årets høydepunkt, og nedtellingen starter allerede om høsten, før vi flytter hjem. Vi er ca 3 måneder på setra hver sommer, sammen med mjølkekyrne. Kalvene beiter på nabosetra, mens kvigene og sinkyrne er igjen hjemme på gården» forteller Ingunn ivrig.

Mesteparten av mjølka som produseres her blir levert til Tine, mens en andel blir brukt til videreforedling til rømmeproduksjon. På setra har de nylig satt opp et produksjonshus med tanke på foredling av mjølka. «Foredling er artig, men utfordringen er å ha nok tid. Jeg skulle gjerne ha utviklet foredlingsdelen mer, men tiden strekker ikke til akkurat nå. Men på sikt er mulighetene der.» sier en betenkt Ingunn. Seterrømmen til Ingunn på Vognildsetra, er svært populær, og etterspørselen er høyere enn produksjonen per i dag.

Bevisste valg

Ombyggingen av fjøset stod ferdig i 2018. Men med tanke på at Ingunn etter hvert skulle ta over, var hun aktivt med i planleggingen sammen med onkel Sivert. Gammelfjøset er ombygd til sinkuavdeling, ungdyr og kalver. I nybygget finner vi kuavdelingen og mjølkestallen. «Vi valgte mjølkestall, for vi syntes det var lite med 25 kyr til en mjølkerobot. Og så er vi på setra da, så den ville stått ubrukt i tre måneder per år. Og vi kommer unna det med lavere kostnad. Robot koster. Vi ønsker ikke å bli større, men på sikt kan det selvsagt bli robot», sier Ingunn.

I besetningen finner vi mesteparten NRF, men også noen krysninger med Jersey og Brown Swiss. «Dette er med tanke på tørrstoffinnholdet og fettprosenten i mjølka, og rømmeproduksjon. Og så er det litt artig å bli kjent med rasene da». Utenfor fjøset møter vi kua Bambi, som er en krysningsku «Hun er snill og god ku, hun» sier en fornøyd gårdbruker.

Dyrevelferd

Når man kommer på gården, ser man at her er det folk som er opptatt av dyrevelferden. Ute i novembersola, går mjølkekyrne og koser seg. De er ute noen timer hver dag, så lenge værforholdene tillater det. Kalvene har eget uteareal med kalveiglooer, og trengs det, så ligger dekken klar for bruk. Inne i fjøset er det rent, lyst og trivelig. Over kalvebingene henger det lekeballer, så kalvene har noe å drøye seg med. Og børster til kløing, er det i alle binger. «Det er viktig at de har noe å holde på med», sier Ingunn. «Og fjøsradio, det må man ha, for både dyr og røkter».

Famille og fritid

«Det er viktig å skille mellom arbeid og fritid, det gjelder også gjennom hverdagen. Ha noen frisoner der det ikke er arbeid. Dette kan være utfordrende når du bor og arbeider på samme plass. Vi har alle behov for å koble av, og få tankene på noe annet. Ellers kan alt gå i ett, og bli tungt.» sier den beviste damen.

Ingunns motto er «Livet er best ute.», og i fritiden finner vi henne helst ute på tur, sommer som vinter i skog og mark, sammen med samboer Sondre og hundene. Sondre er ansatt i skoleverket, men hjelper til når det trengs, og trives veldig godt med å drive i skogen og å gjerde. «Dette er en god støtte for meg», sier Ingunn. «Og Sondre er mye flinkere enn meg til å gjerde.»

«Det å være gårdbruker, er en helt fantastisk jobb! Det er både motiverende og givende arbeid. Man arbeider tett på naturen og produserer mat, det er givende. Jeg koser meg på arbeid hver dag» sier en entusiastisk Ingunn.