– Det er stor variasjon i hvordan åkrene står rundt om i vårt område. Vi observerer blant annet en del tynne byggåkre som nå skyter på 20 cm strålengde, sier Åsmund Langeland, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet.
Tilpass gjødslinga til potensialet
Rådgiveren erfarer at mange har delt gjødslinga til kornet denne sesongen.
– Mange har lagt seg på et nivå på sju til åtte kilo nitrogen per dekar. Dette er i underkant av hva vi tenker er potensialet for de fleste. For bygg har nå veksten kommet så langt at gjødsling ikke vil gi økonomisk utbytte. Derimot er det fortsatt muligheter i vårhvete. Benytt de fuktige periodene vi nå har til å gjødsle deg opp til cirka 10 kilo nitrogen per dekar. Dette tilsvarer et avlingspotensial på rundt 400 kilo korn per dekar, sier Langeland.
Videre oppfordrer han alle kornbønder til å gå i egen åker for å vurdere sitt avlingspotensial.
– Det er svært stor variasjon. Der potensialet er større, skal man sjølsagt tilføre mer gjødsel i vårhveta, sier Langeland.
Vent med vekstregulering
Åsmund Langeland er klar i sin anbefaling når det kommer til vekstregulering.
– Dette er en påkjenning for plantene. Vi venter med vekstregulering til vi er slutten av behandlingsvinduet for Cerone, og tar en vurdering da. Å vekstregulere en allerede stressa åker vil føre til ytterligere avlingsreduksjon, sier han.
Har du derimot en vanna seksrads byggåker der tørka ikke har tatt for mye av avlingspotensialet og åkeren er naturlig korta, kan det være aktuelt med ei behandling.
Videre anbefaler Langeland også å se an sopputviklingen før eventuell behandling vurderes. Meldinger om tørrere og varmere vær tilsier at behovet for soppsprøyting i år reduseres.
– Vi må ta ei vurdering når vi nærmer oss sprøytefristen for sopp, sier Langeland.
Sjekk for lus
Rådgiveren har observert en del havreblad- og kornbladlus på vandringer i åkerne.
– Her må det følges med i egen åker. Skadeterskelen er 80 prosent av plantene har lus. Med regnbyger reduseres angrepet. Dersom du finner det nødvendig med bekjemping, oppfordrer vi til å velge midler som er skånsomme mot nyttedyrene, sier Langeland.
Året for å spare innsatsfaktorer i korndyrkinga
Åsmund Langeland forteller at 2023 er året hvor man skal vurdere alle tiltak nøye før man iverksetter.
– Med generelt redusert avlingspotensial er behovet mye mindre enn normalt. Derfor oppfordrer vi til å spare kostnader. Tørkestressa åker er det lite å hente noe mer ut av ved å investere i mer innsatsfaktorer. Dersom du har vannet, er vurderingen en annen. Ta gjerne kontakt med din NLR-rådgiver for å diskutere tiltak, sier rådgiveren.
Vanner håpet
I store deler av Innlandet har det de siste dagene kommet noe nedbør, men mengden er svært varierende.
– Det har kommet nok regn til å vanne håpet om at dette skal gå, sier Franz Anders Bakken, rådgiver i NLR Innlandet.
Han forteller videre at de neste fjorten dagene vil bli svært avgjørende for hvor god gjenvekst vi får.
– Det er helt nødvendig med mer nedbør dersom vi skal få høstet en god andreslått, sier Bakken.
Halv avling
Franz Anders Bakken kan melde om at det i søndre deler av Gudbrandsdalen er snittavlinger på rundt 50 prosent av normalen på arealer uten vanning.
– De fleste har nå høstet førsteslåtten. Vi erfarer at første- og andresårsenger klarer seg nokså greit, mens eldre eng bar preg av dårlig overvintring og har således tålt kombinasjonen av tørken og varmen mye dårligere. I disse engene har også ugraset etablert seg godt, med mye høymole og løvetann i glissen eng, sier Bakken.
Prioriter gjødsling i enga
For mange grovfôrprodusenter er gjødsling ei arbeidsoppgave i tiden. Bakken er klar i sine anbefalinger.
– Nå har det kommet nedbør, og mer ser ut til å være på vei. Få ut gjødsel så snart du klarer! sier rådgiveren.
Han forteller videre at oppfordringen også gjelder for de som høstet tidlig førsteslått, og som delte gjødslinga etterpå. Nå er tidspunktet for å kjøre andre runde.
Når det kommer til gjødselmengde, må man se flere faktorer i sammenheng.
– Først så må man se på avlingsnivå på førsteslåtten. Du må tenke på å fylle egne fôrlagre til vinteren. Dernest er det bønder sør i landet som er langt verre stilt i tørken enn hva tilfellet er her. Dermed vil det være et behov for grovfôr Sør- og Østlandet sett under ett. Dette taler for at man ikke skal knipe på gjødsla nå, sier Bakken.
For den som skal kjøre ut husdyrgjødsel, er det bare å komme i gang.
– Kjør ut så fort som mulig, og så tynn møkk som praktisk mulig, sier rådgiveren.
