Hester finnes i alle former og farger, og brukes til mange ulike aktiviteter. Noen er toppidrettsutøvere, andre brukes lite. Dessuten blir hestene eldre, og atter andre må gå på diett av ulike slag. Dette gjør at markedet for ulike typer grovfôr er økende. For å få det grovfôret du ønsker til hest må du vite hva det er du produserer.
– Det er fort gjort å dra på seg ulike fôringsrelaterte sykdommer om du ikke veit hva du fôrer med, sier rådgiver i NLR Innlandet Kari Bysveen.
Etter lang fartstid som rådgiver i ulike fagområder i NLR og hesteeier, har hun opparbeidet seg kompetanse på fagområdet.
– Et energirikt grovfôr kan føre til både overvekt og forfangenhet, legger hun til.
For å produsere godt grovfôr til hest er det mange faktorer som spiller inn. Ei høytytende melkeku trenger et energi- og proteinrikt fôr med god hygienisk kvalitet for å unngå sporer og bakterier i melka.
– Dette kan være et egna fôr til en topptrent hest, men neppe til en hobby hest av nøysom rase, forteller Mia Høiseth, også rådgiver i NLR Innlandet. Hun jobber som grovfôrrådgiver, og har særlig stor interesse for hester og fôring av ulike typer hester.
Forskjellig energibehov
For å tilpasse fôret til de ulike typer hester vi har, må vi velge rette arter i enga, og differensiere på slåttetidspunkt og slåtteteknikk for å få ønsket kvalitet.
– Det er mange hesteeiere som ønsker seg et fôr med litt lavere energiinnhold, forteller rådgiveren. En helt vanlig hobbyhest har ikke så høyt energibehov i forhold til for eksempel en traver i topptrening, eller ei hoppe i høglaktasjon. Hobbyhesten krever et fiberrikt fôr, med tilpasset energiinnhold slik at tyggetiden kan opprettholdes.
– En hest er designet for å tygge, men den trenger ikke spise 24/7, forteller Høiseth.
– I vill tilstand vil en hest også bruke mye tid på å lete etter mat, ikke bare stå på ett sted og gresse, supplerer hun.
– Ved å ha et fôr rikt på fiber og lavt på energi kan man tilby større mengde fôr enn om det er høyt på energi. Tyggetiden opprettholdes og spyttproduksjonen holdes i gang, legger Bysveen til.
Velg riktig slåttetidspunkt og grasart
Slåttetidspunkt er den viktigste faktoren i hva slags grovfôr du kan forvente å få. Har du valgt ei timoteiblanding kan du følge både NLR sine prognoseprøver og varmesum-oppdateringer for å få et lite innblikk i hvordan enga utvikler seg.
– Ved å se på leddknuter og videre utvikling kan man anslå en fôrenhetskonsentrasjon i graset, sier Høiseth.
– Timotei er en grasart som er relativ lav på sukker, tåler to slåtter bra og gir fint høy, forteller Bysveen. Den kan bli litt strå-stiv for plastpakking, men da gjelder det å ha på nok lag med plast. Man må nok opp i 16 lag for å holde ballene tett, og for at de skal tåle å bli fraktet og håndtert uten å skades.
Optimal gjødsling
For å få optimalt næringsinnhold i fôret, er gjødselplan basert på jordprøver viktig. Spesielt er rett pH viktig for at næringsstoffene skal være tilgjengelig for plantene. Gjødsling tilpasset behov for vekst og avlingsnivå gir best utnyttelse av enga.
– Å gjødsle mye gir ikke automatisk mer energi i grovfôret, sier Høiseth, og legger til at fullstendige fôranlyser med mineralinnhold er svært viktig for at du skal kunne sette opp en god nok fôrplan. Fôranalysen sier noe om energiinnhold, protein og mineralstatus i fôret.
– Det er vanskelig å vite om hesten har mangler på ulike næringsstoff, så den beste måten å få oversikt er å vite hva du fôrer med. Her kan du også spare penger, det er dyrt å gi tilskudd du ikke trenger, avslutter rådgiveren.
Ny tjeneste i NLR Innlandet
Vi bistår gjerne hestefôrprodusenter og hesteeiere til å sette opp en plan for produksjon og fôring av hest. Vi benytter PC- horse i planlegginga for de som ønsker det, eller så kan vi også gi råd til de som ønsker å benytte seg av PC- Horse selv. Ved uttak av fôrprøver får man ofte med en engangslisens til programmet. Med NLR Grovfôrprodusent hestefôr er vi med og diskuterer strategien for produksjonen og bistår med fôrprøveuttak, jordprøver og gjødselplan. NLR grovfôr hesteeier setter opp en fôrplan til ulike hester basert ut på grovfôranalyser, kraftfôr og mineralbalanse.
