Vårt styre har medlemmer som kommer fra Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen, samt fra områdene på begge sider av Mjøsa. De kjenner regionens landbruk, forskjellige produksjoner, de lokale variasjoner og våre samarbeidspartnere. De har kunnskap og innsikt nok til å utvikle de tjenester innlandsbonden ønsker seg.
Forslag til fusjonering – ikke et krav
Partene i jordbruksforhandlingene 2022, fremmet et forslag om å fusjonere de ti regionale rådgivings virksomhetene og vårt felles servicekontor, til et nasjonalt selskap, med forretningsadresse Ås. Partenes begrunnelse er at forvaltningen av statstilskuddet som NLR får over jordbruksavtalen er for dårlig. Vi må bli mer samordnet, helhetlige og effektive, og forvalte tilskuddet bedre for å få tilskudd i framtida. Men dette kan løses innenfor dagens eierstruktur og organisering. Og statstilskuddet anbefaler Landbruksdirektoratet selv i sin rapport (nummer 9/22) at utbetales direkte til de elleve selvstendige virksomhetene. Det er viktig at alle parter er klar over at forslaget om fusjon er bare et forslag. Dette bekreftes av landbruksministeren i hennes svar på spørsmål i Stortingets spørretime 24. januar: Hverken staten eller jordbruksavtalepartene har krevd eller kan kreve at NLRs ulike juridiske enheter skal fusjonere, eller at det skal gjøres andre organisatoriske grep.
Styret er valgt av årsmøtet, og har som et av sine viktigste ansvarsoppgaver å sørge for fortsatt drift av selskapet i framtida. Styret i NLR Innlandet, sammen med styret i NLR Østafjells, NLR Agder og NLR Trøndelag arbeider derfor aktivt for å bestå som egne juridiske enheter. Vi utarbeider en plan for å imøtekomme kravene i jordbruksavtalen, kalt Alpha-planen, som publiseres tidlig i mars. Vi er enige med partene i jordbruksavtalen i at tilskuddsforvaltningen gjennom tildelingsbrev og rapporteringsrutiner kan forbedres, og ønsker en dialog om dette.
De øvrige seks regionale NLR virksomhetene, og vårt felles servicekontor, mener at partene krever fusjon, og arbeider derfor med en plan, kalt Omega-planen. Denne planen legger opp til at selskapene oppløses, og går inn i et nytt felles SA. Vi deltar også i dette arbeidet, med en intensjon om å fortsette NLR samarbeidet gjennom dialog, uavhengig av hvilken framtidig organisering det enkelte selskap velger. Og fordi det i tillegg til oppløsning, diskuteres mange viktige tema og gode forslag som kan benyttes innenfor dagens organisering. NLR Agder, NLR Trøndelag og NLR Østafjells deltar også i dette arbeidet.
NLR er en viktig kunnskapsorganisasjon
Både i protokollen fra jordbruksforhandlingene, i statsbudsjettet og i rapporten om tilskuddsforvaltning fra Landbruksdirektoratet, beskrives NLR som en svært viktig kunnskapsorganisasjon. Vi får statsstøtte for å opprettholde og utvikle kunnskap. NLR er en viktig og attraktiv samarbeidspartner for å sette deler av den til enhver tid vedtatte norsk landbrukspolitikk ut i livet.
Vi i styret i NLR Innlandet mener dagens organisering, gir best og mest rådgiving til Innlandsbonden, innenfor vår økonomiske og geografiske ramme. Vi kjenner regionen godt, og prioriterer våre ressurser ut ifra lokal og regional kunnskap. Vi mener at regionalt medlemskap og beslutningsmyndighet, og god spredning av rådgivere, er det som gir best uttelling for bonden.
Vi er også en attraktiv samarbeidspartner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi deltar i en rekke innovasjonsprosjekter og formidlingstiltak i samarbeid med utdanning- og forskningsinstitusjoner, offentlige og private aktører, landbruksorganisasjoner og enkeltpersoner.
Fra 100 forsøksringer til 10 regionale rådgivingsenheter
Det var over 100 forsøksringer i Norge, etablert av bønder som ønsket mer lokal kunnskap, den første i 1937 på Hedmarken. Ønsker og krav om profesjonalisering av administrasjon, dataverktøy og kunnskapsutvikling, bidro til at en del forsøksringer fusjonerte allerede på 80-90-tallet. Et viktig spørsmål var, hva er en «passe størrelse» for en regional rådgivingsvirksomhet i landbruket? Et stort flertall mente i 2016, at ti regionale selskaper var den optimale organiseringen.
Resultatet er ti virksomheter som er i god utvikling. Vi tar ut stordriftsfordeler på mange områder ved felles innkjøp, it-systemer og kunnskapsutvikling. NLR har i dag en hensiktsmessig organisering som skaper nærhet, forankring og eierskap hos bonden og ansatte.
I 2021 startet utviklingsprosjekt PRO, ledet av servicekontoret, for å finne beste praksis og systemer på alle områder vi kan samarbeide om. Det prosjektet er med på å gjøre hele NLR mer samordnet, helhetlig og effektive. Vi får også bedre rutiner og rammeverk rundt rådgiving, lederskap og daglig drift. NLR har etablert et fundament som bygger på en profesjonaliseringsstrategi, og som danner grunnlaget for den rådgivingen vi tilbyr den norske bonden.
Effektene av utviklingsarbeidet i NLR, som er investert siden 2016 synliggjøres i Alpha-planen, og svarer allerede på de krav og utfordringene partene har gitt i jordbruksavtalen. Det kan se ut til at partene ikke har vært godt nok orientert om den samordning og det utstrakte samarbeidet som allerede finnes i NLR. En formell samarbeidsavtale gir for eksempel alle bønder mulighet til å velge sin rådgiver fritt fra alle NLR virksomhetene over hele landet.
En fusjon er i praksis en irreversibel prosess. Hvis NLR Innlandet en gang i framtida skal splittes opp igjen i flere virksomheter, eller fusjonere med andre selskap, må dette være ut ifra medlemmene ønsker, det må de bestemme selv. Partene i jordbruksavtalen hverken kan eller skal bestemme hvordan NLR eller andre virksomheter skal være eid og organisert. Partene har dessuten ikke mulighet eller myndighet innenfor jordbruksavtalens rammer, å bestemme hvordan NLR skal organiseres, det er det NLR virksomhetenes eiere/medlemmer som selv bestemmer. Styret i NLR Innlandet arbeider for at demokratiske spilleregler følges.
