– Jeg bestilte NLR Klima Førsteråd for å få rådgiver med på en gjennomgang av gårdens muligheter og begrensninger, hvor målet var å få en oversikt over alle mulige tiltak jeg kan gjøre i drifta for å redusere mine utslipp, sier Olav Vold.
Sammen med kona driver han konsesjonsbestening med smågrisproduksjon og korn på drøyt 1300 dekar i Stange i Innlandet.
– Tiltakene jeg setter inn må i seg selv være lønnsomme for meg.
Må være lønnsomt for bonden
– Jeg gjør ikke dette primært for at jeg skal komme lavest mulig på utslippssøylene på klimakalkulatoren. Tiltakene jeg setter inn må i seg selv være lønnsomme for meg, sier Vold.
Harald Solberg, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet har gjennomført NLR Klima Førsteråd hos Vold.
– Heldigivis er det god sammenheng mellom tiltak som har god klimaeffekt og lønnsomhet for bonden. De fleste tiltak vi kommer opp med vil ha positiv innvirkning både på lønnsomhet og utslipp, sier rådgiveren.
Godt utgangspunkt
Olav Vold ligger allerede veldig godt an med tanke på klimagassutslipp sammenlignet med tilsvarende gårdsbruk.
– Vi har blant annet lagt ned en betydelig innsats i grøfting her på gården. Nå er alt areal systematisk grøftet, og det henter vi ut effekter av gjennom tidligere våronnstart og gode avlinger, sier Vold.
– Dersom man løfter avlingsmengden ett nivå opp, får man langt flere kilo vare å fordele klimagassutslippene på, og dermed slår det positivt ut i gårdens klimagassregnskap. I tillegg er det jo hyggelig for bonden å høste gode avlinger, sier Harald Solberg.
Olav Vold har også benyttet NLR Innlandet til å ta ut systematiske jordprøver med tett prøvemønster. Det har gitt ham en god oversikt over status på gården, og et bra utgangspunkt for variabel tildeling.
– Nå har vi kalket etter styrefiler basert på den tette jordprøvetakinga. Jeg ønsker å løfte pH til et sted mellom 6,5 og 7, da jeg erfarer at jorda, sier Vold.
Harald Solberg mener at et pH-nivå på 6,5 er bra, men er mer forsiktig med å tilrå høgere pH.
Fenges av fangvekster
I noen sesonger har Olav Vold prøvd seg fram med fangvekster. Erfaringene så langt er så gode at dette er noe han ønsker å satse videre på.
– Jeg har etablert fangvekstene med sentrifugalspreder før tresking. Imidlertid tenker jeg at såing med såmaskin rett etter tresking vil gi bedre etablering, sier han.
Selv om det per nå ikke er en funksjon for å beregne fangvekstenes påvirkning på gårdens klimagassutslipp, er både bonde og rådgiver enige om at det uansett er et godt agronomisk tiltak.
– Jordstrukturen sesongen etter fangvekster, der disse har slått til, er fantastisk, sier Vold.
Reduserer jordarbeidinga
– Jeg er nysgjerrig på redusert jordarbeiding, og har så smått begynt å se på mulighetene, sier Olav Vold.
Harald Solberg belyser ulike faktorer ved redusert jordarbeiding som Olav Vold kan ta med seg inn i den videre vurderinga.
– I et klimaperspektiv beregnes redusert jordarbeiding med 90 prosent utslipp i forhold til tradisjonell jordarbeiding. De med erfaring på redusert jordarbeiding sier at avlingsnivået reduseres, men kun til et nivå som er til å leve med gitt lavere arbeidsinnsats om våren, sier rådgiveren.
For Olav Vold er også husdyrgjødsel en faktor som forstyrrer overgang til et redusert jordarbeidings- eller direktesåingsregmie.
– Gjødsla må moldes ned, og det vil ikke være mulig å så direkte på gjødsla areal, sier han.
– Og ikke har vi nok høsthvete i omløpet til å bruke all husdyrgjødsel der, supplerer Vold.
Variert vekstskifte
Olav Vold dyrker bygg, havre, vårhvete, høsthvete og høstoljevekster. Tidligere har han også dyrket erter, men problematisk innhøsting med flat legde på hele erteråkeren har ført til at han mista interessen.
– I år skal vi prøve oss på åkerbønner. Det blir spennende, sier han.
I klimaregnskapet kommer erter positivt ut med stor binding av karbon til jord.
– Imidlertid kommer den noe uheldig ut med tanke på lystgass. Det skyldes i hovedsak relativt store mengder tilgjengelig nitrogen som plantene fikserer. Dette utgjør en
potensiell kilde til tap i form av lystgass, sier Harald Solberg.
Presser på med presisjon
Foran fjorårets sesong gikk Olav Vold til anskaffelse av en Yara N-sensor. En investering han er meget fornøyd med.
– Vi erfarer at åkeren blir jevnere, noe vi også ser på avlingsregistratoren på treskeren. Dette er et presisjonsverktøy jeg har stor tro på, sier Vold.
– Imidlertid gjør ikke presisjonsverktøy agronomen arbeidsledig. Snarere tvert imot, supplerer han.
På Ingris-toppen
Innafor fjøsdøra produserer Olav Vold 5300 smågris i året. Utslippene fra produksjonen ligger under landssnittet. Mye av forklaringen bak de lave klimagassutslippene finner vi i de gode produksjonsresultatene.
– Vi ble kåret til landets beste smågrisprodusenter i 2022, sier Vold.
Produksjonen krever mye energi, og det er både halmfyringsanlegg på gården og solcellepaneler på fjøstaket.
– I sum dekker disse anleggene 40 prosent av energibehovet i smågrisproduksjonen, forteller Olav Vold.
Nyttig gjennomgang
Etter endt NLR Klima Førsteråd kan Olav Vold fortelle at rådgivinga svarte til forventingene.
– Man får en god diskusjon rundt de elementene av produksjonen som er viktige for både klimagassutslipp og økonomi til bonden. Jeg kan absolutt anbefale andre en slik rådgivingsgjennomgang, sier Olav Vold.
Klimatilpass gården din
NLR Klima Førsteråd er et tilbud om klimarådgiving på gården med utgangspunkt i Klimakalkulatoren.
Før vi møtes blir du bedt om å gi rådgiver tilgang til din klimakalkulator. Rådgiver ser gjennom kalkulatoren før vi møtes for å finne mulige forbedringstiltak. Sammen med rådgiver går du gjennom datagrunnlaget og klimautslipp. Dere diskuterer de ulike punktene og mulige justeringer.
Driver du mjølkeproduksjon, vil du møte to rådgivere – én fra NLR og én fra Tine. På alle andre typer bruk, med og uten husdyr, møter du én rådgiver fra NLR.
- Individuell rådgiving med total tidsbruk på 5-10 timer
- Du får en rapport (handlingsplan) med forslag til tiltak for din gård
