Gå ut i enga og se

Det er mange faktorer som spiller inn når enga skal fornyes. Avlingsnivå, mengde ugras, omfang av kjøre- og vinterskader og dreneringstilstand må vurderes før du tar beslutningen om å fornye enga.

- Så snart det blir bart på bakken må du ta en markvandring og vurdere tilstanden på engene, sier rådgiver Kjersti Sveen. Hun er grovfôrrådgiver i NLR Innlandet og har god erfaring med gjenlegg, både hjemme på gården og i arbeidssammenheng.

- Har du ei timoteibasert eng og driver et 3- slåttssystem er det vanligst å fornye hver 3.- 4. år, siden timoteien raskt går ut i ei såpass intensiv drift av enga, er Kjersti Sveens erfaring

Kjersti

Er du i tvil om enga skal tas opp eller ikke, eller det er siste året enga ligger, kan det være aktuelt med reperasjonssåing på våren for å gi enga en liten boost. Er det store flekker eller enga ser litt tam ut, kan det være greit å så i med timotei og kløver.

- I ei 4.årseng bruker vi ofte å foreslå raigras til reperasjonssåing, da må det ikke må tas hensyn til overvintring, men få størst mulig avling siste sesongen.

- Et annet råd er om man har tilgang på moseharv, kan det være fint å kjøre over med denne før man sår i for å ruske opp i jordlaget, tilføyer rådgiveren. Vi anbefaler å tromle etter at du har reperasjonsådd.

Hva skal til for at gjenlegget skal bli bra?

Viktige faktorer for at gjenlegget skal bli bra er pH, drenering og jordanalyser. Det er viktig med fokus på kalking, har du ikke optimal pH-verdi i jorda (6,2-6,5 på mineraljord), blir de andre innsatsfaktorene i forbindelse med gjenlegget dårligere utnytta. I gjenleggsåra kan det være greit å kalke siden kalken er lite mobil, og beveger seg ikke mer enn 1-2- cm i året. Ved jordbearbeiding får en innarbeidet kalken bedre inn i jorda, og en kan kjøre på større mengder kalk per areal enn ved kalking oppå enga. Det også viktig å være tidlig ut, så fort det er lagelig, for å benytte seg av spirefuktigheten som er jorda.

- Skal du ta opp flere skifter samme år, bør du gjøre deg ferdig med et og et gjenlegg for å hindre at jorda tørker ut og du fortsatt har spireråme, anbefaler Sveen.

Tromling før og etter at du har sådd er å anbefale for kontakt frø-jord.

- Gjenlegg er kostbart, så vær nøye og gjør det skikkelig når du først tar jobben med det, legger Sveen til.

- Det er også lurt å vanne gjenleggene sine hvis man har anledning til det, tilføyer hun.

For at ugraset ikke skal ta overhånd i gjenleggsåret er sprøyting mot ugras et viktig tiltak.

- Gjenleggene anbefales sprøyta mot ugras. Det er rimeligere å gjøre det i gjenleggsåret da det kan brukes mindre doser av rimeligere preparat, og dette er en god investering. Husk derimot å ta hensyn til kløveren om du har det, sier Sveen.

Vatna gjenlegg
Vanning av gjennlegg kan utgjøre store forskjeller. Vannet gjenlegg til venstre og ikke vannet til høyre. Foto: Kjersti Sveen
Ikkje vatna gjenlegg
Vanning av gjennlegg kan utgjøre store forskjeller. Vannet gjenlegg til venstre og ikke vannet til høyre. Foto: Kjersti Sveen

Gjenlegg med og uten dekkvekst

Er det mye flerårig rotugras i enga kan enga med fordel brakkes før pløying.

- Brakkes det på høsten kan enga ligge gjennom vinteren og møkk kjøres på våren før pløying, sier Sveen.

Erfaringa til Kjersti er at ved å bytte ut harving med slodding blir det et jevnere såbed, i tillegg til mindre stein ved grashøstinga.

- Ved fare for ugras og ønske om mer avling i gjenleggsåret er et alternativ å så gjenlegg med dekkvekst, tipser Sveen. - Det kan være en risiko for legde i dekkveksten, og at dekkveksten utkonkurrerer kulturplantene, legger hun til. Men da kan man forsøke å redusere normal såmengde av dekkveksten med 15-25 % for å unngå legde, sier Sveen.

Ulike såteknikker

Velger du radsåing, breisåing eller kryssåing?