I Innlandet har vi tre slike felt. Nord-Fron, Valdres og Skjåk. Disse er det skrevet om i Forsøksmeldingen 2022. Etter at den kom ut, har vi fått fôrkvalitetsanalyse fra feltet som ligger i Valdres. Det tas ut NIR-analyse i 1. og 3. engår. Feltet i Valdres ble anlagt i 2019 hos Berit og Sindre Hilmen-Svanheld i Nord-Aurdal.
Gras som høstes tidlig har samlet sett høyere fordøyelighet, proteininnhold og næringsinnhold enn gras som er høstet to ganger. Dette er fordi at graset høstes på et yngre utviklingsstadium med mindre utviklet cellevegger. Dette ser vi et tydelig eksempel på også i dette feltet. (se tabell under)
1. slåtten i treslåttsystemet ble slått bare to dager før 1. slåtten i toslåttsystemet. Her ser vi hvor fort nedgangen i energien i fôret kan endre seg. I alle gjentakene i toslåttsystemet er det nedgang i Fem/kg ts
Etter 1. slåtten var det veldig tørt og feltet vart ikke vatna. Det ble i tillegg forholdsvis langt tidsrom mellom første- og andreslått. Det gav utslag særlig på proteinet i 2. slåtten i begge slåttesystemene. Mulig at førsteslåtten burde vært slått tidligere, samme med andreslåtten, for å få jevnere fôrkvalitet og mengde. Sent høsta fôr har lavt proteininnhold og det er som regel høstetidspunkt som er forklaringen. Fôret i treslåttsystemet er av mye bedre kvalitet, gir høyere fôropptak, lavere behov for tilført AAT-protein via kraftfôr og en flatere laktasjonskurve. Samtidig så er det et utmerket lammingsfôr. Ut ifra analyse så hadde timoteien høyere FEm-konsentrasjon, men lavere proteininnhold. Timoteien hadde lavere fiberandel i første- og andreslått i treslåttsystemet, men høyere i førsteslåtten på toslåttsystemet, sammenlignet med bladfaks.
