– Vi må gå gjennom avlingspotensialet og dyrkingsmåten i enga. En god avlingsregistrering ned på skiftenivå danner grunnlaget for å finne riktig gjødslingsnivå til hvert skifte. Vi må tørre å differensiere gjødslinga mellom skifter, sier Oddbjørn Kval-Engstad, rådgiver i NLR Innlandet.
Han mener at dette er en av måtene vi kan øke proteinproduksjonen, både på egen gård, og som et bidrag for hele landbruket.
Store forskjeller
Kval-Engstad har lang fartstid som rådgiver, og har opp gjennom karrieren erfart at det er stor variasjon mellom skifter på den enkelte gard.
– Derfor vil det være helt feil å gå ut fra samme avlingsforventning og følgelig lik gjødsling for alle skifter, sier han.
Ved å gjøre gode registreringer av avling, sammen med informasjon fra jordprøveanalysene, ønsker rådgiveren å legge opp til en strategi for differensiert gjødsling mellom skifter.
– Å justere for gjødsling mot avlingsnivå kan gi økt gevinst i form av bedre utnyttelse av gjødsla og jevnere kvalitet på graset, sier Kval-Engstad.
Proteinproduksjon
Potensialet for økt produksjon av grasprotein og -avling er stort. Særlig gjennom den store kartleggingsjobben som ble gjort i forbindelse med prosjektet Grovfôr 2020 kom det fram at mange ligger under kurva for best utnyttelse av avlinga.
– Ved bedre og riktigere gjødsling vil mange hente ut mer av potensialet i engene. Det er først og fremst som avling, målt i kilo tørrstoff per dekar, sier Oddbjørn Kval-Engstad.
Han forteller videre at økt nitrogengjødsling utover det som er nivå for best utnyttelse av avlingspotensialet, ikke er lønnsomt for å øke proteininnholdet i graset.
– For å øke proteininnholdet er det slåttetid og andel belgvekster som er de viktigste parameterne. Ved tidlig slått er graset på et tidlig utviklingsstadium med mye bladverk og dermed protein, sier Kval-Engstad.
Rådgiveren påpeker at ved tidlig høstetidspunkt er det viktig å tenke på at plantene får mindre tid til å utnytte gjødsla, avlingene er mindre enn ved senere høstetid og gjødselmengdene bør reduseres litt. For å få nytte av tilført nitrogen er balansert gjødsling viktig, med fokus på at andre næringsstoff ikke begrenser avlingsutbyttet.
Nitrogen til nytte
Den nest mest begrensende faktoren for at planter skal vokse er tilgangen på næringsstoff - vann er viktigst i tørre Innlandet. Nitrogen er ett av de næringsstoffene som plantene må få tilført i store mengder for å vokse godt, særlig i starten av plantenes vekst for å få god busking og tett eng. Planter tar opp mest næringsstoffer via røttene, så hvor mye nitrogen som tas opp bestemmes av mengde nitrogen nede ved planterøttene. Dette i tillegg til tilgang på vann og temperatur. God næringsutnyttelse av tilført gjødsel kommer av balansert gjødsling med andre næringsstoff slik at plantene får utnytta nitrogenet. Plantene tar ikke opp nitrogen bare fra tilført gjødsel, men også fra jorda. Tilføres for mye nitrogen vil ikke plantene kunne nyttiggjøre seg av det, og overskuddet går tapt til omgivelsene i form av lystgass, nitrat i fôret, urea i melk og legde på plantene. Tap til omgivelsene er en klimafaktor. Blir det for lite nitrogen går dette utover veksten på plantene, som igjen vil gå utover proteinkvaliteten i fôret og avlingsnivå.
Vil du diskutere enggjødsling?
