– Det er alltid nyttig å få andres øyne på egen drift. Sjøl om vi er mange som går i fjøset her, er det alltid rom for forbedringer, sier Petter Hattestad.
Og det var iveren etter å stadig gjøre det bedre i gardsdrifta som gjorde at han søkte om opptak til mentorordninga i landbruket. Han ønsket rett og slett en diskusjonspartner med erfaringer fra samme produksjon.
– Mentor har trigga lysta på å drive godt, sier Hattestad.
Gode råd
Den unge og ivrige ammekuprodusenten på Vingrom i Innlandet har mange støttespillere, rådgivere og familie rundt seg, og disse er han ikke redd for å bruke.
– For å kunne levere et godt produkt til forbruker, må jeg stadig forbedre egen drift. Jeg klarer ikke tenke ut alle svar alene, og finner det givende å søke råd og kunnskap hos andre, sier Petter Hattestad.
Med en produksjon på 77 mordyr og innkjøp av 20 til 30 NRF-oksekalver som fôres opp til slakt, er det ikke mangel på arbeidsoppgaver for den driftige gardbrukeren.
– Ammekuproduksjon kan ikke være venstrehåndsarbeid. Man må gjøre det ordentlig, sier Hattestad.
Besetningen består av Charolais og Simmental renraseavl. Kalvingene er fordelt mellom om lag 50 på våren i tidsrommet januar til mars, mens resten er lagt til høsten fra midten av september til og med oktober.
– Nå er vi snart i mål med å bli en aktiv avlsbesetning, og det skal bli gøy, sier Hattestad.
Godt grovfôr
I fjøset, som ble bygget i 2018, ligger en noen slaktemodne okser og døser. Tydelig mette og fornøyde.
– Godt grovfôr er helt avgjørende til dyr i vekst. Derfor jager vi kvalitet på førsteslåtten. Den skal være best mulig, sier Petter Hattestad.
Nå høster han grovfôr fra 500 dekar slåttemark. Alt graset konserveres i rundballer. Utfôringa skjer med fullfôrblander, ei investering Petter beskriver som dyr, men lønnsom.
– Etter overgang til fullfôrblander, har vi nær eliminert fôrsøl og fôrvraking. Alt går inn i dyra, sier Hattestad.
Nære utmarka
Hattestad gård ligger inntil utmark, og hver sesong sendes ammekyr med kalver på utmarksbeite.
– Nå har vi 150 dyr på utmarka, bare rett borti her, sier Petter Hattestad og peker mot et gjerde som skimtes noen hundre meter fra tunet.
Og nettopp nærheten til beitearealene gjør at tilsyn og sanking blir en lettere arbeidsoppgave.
Mål med mentor
Petter Hattestad har en klar målsetning med drifta, som han også bruker mentoren for å oppnå.
– Jeg skal øke gjennomsnittlig slakteklasse. Så enkelt, og så vanskelig, sier han.
Og ifølge Petter har mentoren kommet med flere tips og innspill til hvordan drifta kan innrettes for, på lengre sikt, å oppnå målet.
– Vi har hatt ett fysisk møte så langt. Resten har vi tatt på telefon fortløpende. Det har vært veldig lærerikt å ha en egen mentor, sier Petter.
For andre som har tatt over gård de siste årene, eller har startet en ny produksjon, er oppfordringen klar.
– Det er bare å søke. Du har alltid noe å lære. Hvis du tenker at du er utlært, kan du egentlig gi deg, sier Petter Hattestad.
Spørsmålene utfordra
Som mentor er Bent Are Wollan imponert over drifta hos Petter. Spørsmålene som den unge gårdbrukeren stiller, er presise og detaljerte.
– Jeg må skjerpe meg. Han stiller gode spørsmål som utfordrer mine tanker og egen drift, sier Bent Are Wollan.
Videre kan han fortelle at det er mye i Petters gårdsdrift som er på stell, og at møtene og samtalene derfor har vært nede på et svært detaljert nivå.
– Jeg lurte ei stund på hvorfor jeg i det hele tatt var der, sier Wollan.
Allikevel har det lykkes ham å finne momenter som Petter kan arbeide videre med, og det går i særlig på oppfølging og oppstalling av kalv.
– Som kjøttprodusent har du ett bein å stå på, og det er kalven. Derfor er det avgjørende at du lykkes med kalveoppdrettet. Man må jobbe etter en nullvisjon – der alle kalver skal vokse opp til sitt potensial, sier Wollan.
– Del erfaringa di!
Bent Are Wollan er ikke det minste i tvil om å anbefale andre å stille som mentor. Han mener dette er en vinn-vinn-situasjon for begge parter, der kunnskap og erfaring flyter begge veger.
– Det er alltid moro å møte folk som vil mer, og som er foroverlente, sier han.
Mentorordninga i landbruket
