Tok grep i drifta og fortsatte som mjølkebønder

Liv Oddrun Maurstad driver Maurstad gard i Skjåk i Innlandet, sammen med sin samboer André Husom. Sammen har de sønnen Eivind på 14 år. De har en melkekvote på 140 tonn, 23 årskyr og fôrer opp okser. De har konsentrert kalving der mesteparten kalver i løpet av september og oktober. Avsiningen skjer mellom 1. juni og 1. juli, alt ettersom kvotefylling og lysten på melkefri.

Da de tok over i 2009 var det en del tunge tak i fjøset med tanke på både fôrhåndtering, rensking og melking. Det gikk ikke lenge før de tunge løftene og håndvendingene gikk på helsa løs. André slet med ryggproblemer, og Liv Oddrun begynte å slite med betennelse i skuldre, hender og nakke. Hun innså at for at de skulle kunne klare å stå i hverdagen som bønder, måtte de ta noen grep for å lette den totale belastningen.

Gjorde tiltak

Det første de gjorde for å få en bedre jobbsituasjon var å sette inn skinnebane og å kjøpe milkmastere med avtagere. Neste tiltak var å sage opp gulvet bak båsene og legge rister. I tillegg ble det saget opp gulv og lagt ned spalt på bingegulv som tidligere var tette. På denne måten ble belastningen på rygg, skuldrer og hender ved rensking og melking betydelig forminsket – i tillegg til et mer effektivt fjøsstell. Deretter bygde de om det gamle grisfjøset til okseavdeling og tok i bruk det gamle sauefjøset til føde- og kalveavdeling.

I 2016 slet Liv Oddrun en muskel og flere sener i høyre skulder. Dette førte til at de måtte legge hodene i bløt for å finne en ny løsning på fôringslinjen i fjøset, slik at hun slapp den manuelle håndteringen. Løsningen ble rullende fôrbrett. De var nr. 2 i Norge med dette. I tillegg satte de inn kraftfôrautomat til alle voksne dyr. Disse to tiltakene sammen med det de hadde tatt av grep før, gjorde at Liv Oddrun og André kunne fortsette som bønder på heltid.

For å lette det manuelle arbeidet, installerte Liv Oddrun transportband på fôrbrettet. I tillegg ble det montert skinnebane for mjølkemaskinene. Foto: Svanhild Lyngved Solheim.

Fokus på dyrevelferd og bondevelferd

Liv Oddrun fokuserer på at dyrene skal ha det best mulig og mener at å finne gode og effektive løsninger i fjøset både for å øke dyrevelferden og for å lette det manuelle arbeidet for seg selv, er helt avgjørende for å lykkes som melkeprodusent.

− Det er i fjøset jeg tjener pengene mine, sier Liv Oddrun som ofte prioriterer investeringer i fjøset framfor andre ting.

− Vi ville gjøre det beste ut av det vi hadde fra før og på den måten har vi klart å holde gjeldsnivået nede, samtidig som vi har fått et gammelt fjøs som fungerer best mulig for oss, sier melkebonden.

Maskinparken er det André og faren hans som vedlikeholder. De gjør det meste selv med tanke på skruing og mekking, og sparer dermed en del på det.

− Det å mekke og snekre selv gir god timebetaling, sier André som gjør det meste av slikt arbeid på gården selv. Interessen for å finne de gode Petter Smart-løsningene, er ganske høy.

Pusterom om sommeren

Med konsentrert kalving og tidlig avsining får de ku- og melkefri om sommeren og litt utover høsten. Da går kyrne på utmarksbeite i høyfjellet, og de de kan unne seg den lille luksusen å sove litt lenger, ta seg fjellturer uten å måtte stresse hjem til melking, eller invitere til grillaften med venner. For dem er det dette som er ferie og som gir dem det avbrekket de trenger for å holde motivasjonen for gårdslivet oppe.

I tillegg er det de små tingene i hverdagen de gleder seg mest over; kaffepausene sammen etter fjøsstellet, takknemligheten over å kunne stelle godt med dyr, muligheten til å ta en liten trimtur midt på dagen.

− Vi har ikke store krav til ferie og fritid, og derfor ikke store utgifter sånn sett, men prøver å kose oss i hverdagen med noen små avbrekk nå og da. Dette er også med på å gjøre at vi kan drive som heltidsbønder sammen, sier de.

Godt nettverk

Det skal nevnes at ting butter imot noen ganger, og da er det helt nødvendig å ha noen å snakke med. De har et godt nettverk, både familie, naboer og øvrige venner og kjente.

− Det å lufte hodet for noen som vet hva man snakker om er gull verd, mener Liv Oddrun. Erfaringsutveksling, idémyldring, problemløsning og tullprat over en kaffekopp er god medisin for den mentale helsen!

Rådgivers kommentarer

Historien om Liv Oddrunn og hvordan de har løst ulike utfordringer er ikke represen- tativt for alle. Fullautomatisering og drifts-/produksjonsøkning er ikke nødvendigvis eneste alternativ for å kunne møte framtida på en bærekraftig og god måte. Ef- fektiviseringen og mekaniseringen i landbruket fortsetter, men det er mange ulike alternativer for å løse driftsmessige utfordringer. Ingen gård er lik og ingen bønder er like, alle har vi og gårdene våre ulike utgangspunkter for å kunne drive godt på alle plan. Vi har alle et eget ansvar for å gjøre gården vår til en trygg og god arbeidsplass.

Gode HMS-rutiner og -tiltak er avgjørende for effektiv forebygging både på det fysiske og mentale planet, og er viktig for god økonomi. På denne måten legger vi grunnlaget for å kunne drive best mulig bærekraftig i alle de ulike fagfeltene innenfor landbruket. Det er også viktig at bonden har yrkesstolthet og tar eierskap til yrket sitt og betydningen de har for samfunnet for øvrig, og nettopp derfor er HMS helt sentralt nå og i framtida for at landbruksyrket skal være trygt, attraktivt, nyskapende og med høy trivselsfaktor!