De første tok førsteslåtten rundt 5.juni på flatbygdene i Innlandet, og fikk med seg noen varme dager etter slåtten. Værprognosen for kommende uke tyder på nytt på høge temperaturer, og utviklinga i enga forventes å gå raskt. Etter tidlig 1.slått vil timotei sette mer strå i gjenveksten enn etter normal til sein 1.slått, og du må være skikkelig frampå om du har høge kvalitetsmål også for 2.slått.
Nærmer oss raskt
– Vanligvis setter vi ei grense på 500 døgngrader om du vil ha energiverdi på minst 0,90 FEm per kg tørrstoff i timoteibasert eng. Med tidlig slått og drivende vær bør varmesummen være lågere, og Grovfôrmodellen viser nå 0,90 allerede 1.-2. juli etter førsteslått 5. juni på flatbygdene. Utviklinga er ganske lik 2020, da 0,90 ble nådd 3. juli med cirka 475 døgngrader fra og med 6. juni, sier Stein Jørgensen, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet.
Trenger du hjelp til vurdering?
Flere målestasjoner
På Mjøsbygdene og Hadeland finner vi flere klimastasjoner tilknytta LandbruksMeteorologisk Tjeneste. Etter 5.juni er varmesum praktisk talt lik for disse, med ca 300 graddager i perioden 6.-24. juni. Med slått 12.juni er varmesummen ca 120 graddager mindre.
Til 1.slåtten bruker vi både skjønnsmessig vurdering av enga, med tetthet og utviklingstrinn, og analyse av grasprøver for å gi prognose for kvalitetsutvikling. Enga kan være tett eller tynn etter vinteren, temperaturen kan svinge over og under vekstminimum etter vekststart, og utviklinga av enga varierer med temperatur, nedbør og næringstilgang. Ikke minst proteininnhold varierer mellom år, etter nitrogenopptak og om enga blir blad- eller strårik. Varmesum er derfor et usikkert mål for mange med tanke på kvalitetsvurdering til 1.slått, men kan fungere bra om du har kontroll på vanntilgang og kan holde enga ung og jevnt tett.
Varmesum som mål for slåttetidspunkt
Til 2.slåtten snur bildet seg, for da er varmesum et bedre mål enn skjønnsmessig vurdering av utviklingstrinn, sjøl for timotei og flerårig raigras, som begge normalt setter en del strå i gjenveksten om enn vesentlig mindre enn i 1.slått. Tidspunkt for 1.slått, sammen med skiftende klima og eventuelt perioder med tørke- eller varmestress, gir ulik bestandsutvikling slik at generelle prognoseprøver blir mindre treffsikre. Grunnarbeidet for Grovfôrmodellen viste imidlertid at varmesum er en god indikator, og har blant anna gitt forklaring på hvorfor eng som sturer med nedbørsunderskudd kan ha redusert energiverdi sjøl om du nesten ikke finner timoteiaks.
Les mer
Beslutningsstøtte for høstetidspunkt
For mer detaljert informasjon om energikonsentrasjon og fiberinnhold i grovfôret ved slåttetidspunktet, anbefaler Stein Jørgensen å ta en titt på Grovfôrmodellen.
– Dette er et beslutningsstøtteverktøy hvor du kan legge inn egne data for å planlegge tidspunkt for andreslått, sier han.
Modellen skal underveis i vekstsesongen gi støtte for valg av høstetid i to- og treslåttesystem i eng som brukes til fôrproduksjon.
– Den er utvikla på grunnlag av data fra timoteidominert eng, men kan også brukes på bestand dominert av flerårig raigras, supplerer Jørgensen.
Beslutningsstøtteverktøy
Vi er her for deg
Stein Jørgensen
