Planlegger for riktig grovfôr

Hans Olav Holann står foran plansiloen, som er fylt opp med årets grovfôr. Han får hjelp til å vurdere resultatet av årets sesong av Knut Hagen, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet.

– Her ser vi at tørrstoffprosenten ikke ble helt som planlagt, sier Hans Olav Holann og peker på pressafta som renner ut av siloen.

Under årets førsteslått ble han overrasket av regnvær som kom et døgn før det var meldt.

– Jeg slo ned alt graset og planla høsting dagen før regnværet var meldt. Frustrasjonen var stor da regnet kom ett døgn for tidlig. Vi fikk kjørt sprederive og fortørket noe, men ikke nok, sier han.

Fullt fjøs

Hans Olav Holann har en aktiv avlsbesetning med 40 mordyr av rasen limousine. Denne sesongen er det 49 kalvinger i vente, hvor en stor andel kommer på etterjulsvinteren.

– Jeg har også noen kalvinger på høsten, slik at jeg får inntekter litt jevnere utover året, sier Holann.

Alle oksekalver fôres fram til slakt, noe som krever et grovfôr med høy energikonsentrasjon. Hans Olav fôrer også kvigene med godt grovfôr, slik at disse er størst mulig ved inseminering.

– For kua som ikke går med kalv, kan man nesten ikke få grovfôr med lavt nok energiinnhold. Det er fort gjort at dyra blir for fete, sier han.

Klar høstestrategi

Tilbake i plansiloen går diskusjonen om godt grovfôr til besetningen videre. Hans Olav Holann forteller at han har en klar strategi for å kunne høste grovfôr med ulike kvaliteter.

– Førsteslåtten høstes tidlig, mens andreslåtten høstes på et sent utviklingsstrinn. Dermed får jeg to kvaliteter som kan gis til hver sine dyregrupper, forklarer han.

For førsteslåtten har han satt et mål om 0,90 FEm per kilo tørrstoff. Den systematiske prøveuttakinga han årlig gjennomfører viser at han ikke helt nådde dette målet med årets grovfôr.

– I år havna jeg på 0,85 FEm. Det er litt under målet, og forklaringen er at slåtten ble litt senere enn den som var ideelt, sier Holann.

Knut Hagen går gjennom grovfôranalysesvaret og kommenterer at det i all hovedsak produseres godt fôr på bruket.

– I forhold til målsettingen ligger fôrenhetskonsentrasjonen noe lavt. Det ser vi også igjen på andelen ikke-fordøyelig fiber, iNDF, som med 193 gram per kilo tørrstoff ligger noe høgt.

Tabell 1: Utvalgte analyseparamtere av førsteslått i 2021 hos Hans Olav Holann.

Andreslåtten høstes bevisst sent, for å kunne ha et lav-energifôr til kyrne. Nå går Hans Olav Holann og spekulerer på om han skulle hatt ei lagercelle til i plansiloen. Det ville gitt ham ytterligere muligheter til å produsere fôr bedre tilpassa ammekyrne.

– Jeg vurderer, men samtidig koster det penger å bygge på plansiloen. Jeg har foreløpig ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre, sier han.

Leier innhøsting

Når slåtten står for tur, er det med innleid samlerive, sjølgående finsnitter og hjullaster som pakker i siloen. Selv slår han alt graset. I tillegg stiller han med to med henger som frakter graset fra finsnitter til plansilo.

– Vi har jordene våre tett inntil gården. Det gjør at vi klarer oss med to traktorer i transport. Større kapasitet her, ville gått utover pakkinga i siloen. Det er viktig at hjullasteren for nok tid til å pakke godt, sier Holann.

For noen år tilbake kjørte han selv traktormontert finsnitter og høstet alt fôret sjøl. Dit vil han ikke tilbake.

– Det er svært effektivt med innleid utstyr som har god kapasitet. I år kjørte vi inn gras fra snaut 300 dekar på åtte timer. Da går det unna, sier Holann.

Avgjørende for avlingsnivået

På Tynset er det i hovedsak to slåtter som gjelder. Imidlertid har Hans Olav Holann forsøkt seg med tre slåtter på noe areal. Erfaringene er delte.

– Jeg opplever at det blir mye utgang gjennom vinteren på areal som høstes tre ganger, sier Holann.

Knut Hagen opplyser at flere siktet inn mot tre slåtter denne sesongen da høsten ble relativt sett mild og drivende.

– Mange gjødslet i seneste laget. I tillegg stoppet veksten på et tidspunkt litt opp, muligens på grunn av at det ble litt tørt. Det blir derfor spennende å se til våren hvor tøff denne behandlinga ble for en del enger, sier rådgiveren.

For å holde avlingsnivået oppe, er Hans Olav Holann bevisst på fornyingstakten. Hvert fjerde år såes engene om. Vanligvis gjøres dette ved vårbrakking med glyfosatsprøyting, før han sår nytt engfrø. Denne sesongen har han imidlertid for egen del prøvd noe nytt i gjenleggsmetodikken.

– Jeg høstet førsteslåtten som normalt. Deretter brakket jeg og sådde på ny. Det ble et veldig fint gjenlegg. Dersom det også til våren står like fint, ønsker jeg å gjøre mer av dette, sier Holann.

Når det kommer til registering av avlingsnivå, har Hans Olav Holann i flere sesongen notert antall lass som kjøres inn i plansiloen. Han forteller at han registrerer variasjon i avling fra år til år, men at han ikke har noen gode svar på hvorfor.

– Man kan jo spekulere i om variasjonene skyldes været og vekstforholdene. Jeg klarer ikke helt å se at det kan skyldes agronomiske forhold som jeg selv rår over, sier han.

Utnytter gode utmarksbeiter

Fra tunet kan Hans Olav Holann skimte utmarksbeitene han benytter hver sommer. Ku med kalv sendes fra juni måned på drøye to måneders sommerbeite i det han beskriver som noe av Norges beste beitemark.

– Så snart kyrne er inseminerte, sender vi dem til setra. Her høster de svært verdifulle fôrenheter gjennom sommeren. Det hadde ikke vært mulig for meg å ha et så stort antall dyr hvis jeg ikke kunne høste av utmarka, forklarer Holann.

Erfaringene med beitedrifta er gode. Dyrene går i flokk hele sesongen, og han fører hyppig tilsyn. Dyrene går på inngjerdet beite på setra om natta, og beiter fritt i utmark om dagen.

– Når vi ikke bor på setra, kjører vi opp og ned for å slippe dyra ut og inn. Dyra kommer løpende når vi kommer kjørende. Dermed er det en relativt enkel oppgave å slippe dem ut og inn, sier Holann.

Selv om alle fire rovdyrartene er representert i området, opplever ikke Hans Olav Holann særlige problemer knyttet til dette. Imidlertid er den største bekymringen ulv som streifer innom beiteområdet.

Forbedrer egen drift

Et ledd i å gjøre drifta bedre, er å ta i bruk presisjonsteknologi. Foreløpig er det snakk om en moderne gjødselspreder og en sporfølger.

– Jeg vil absolutt si at både gjødselspredning og såing blir bedre etter at jeg tok i bruk sporfølgeren, forklarer Holann.

Han forteller videre at traktorene er forberedt på mer presisjonsteknologi i framtida, og han er ikke fremmed for at det kan komme investeringer på denne fronten i framtida.

Hans Olav Holann er en trofast kunde av NLR Innlandets rådgivingstjenester. Særlig trekker han fram gjødslingsplanen som et viktig dokument for drifta. Samtidig er han klar på at gjødslingsplanen er nettopp det, en plan – og at endringer forekommer i løpet av sesongen.

– Det er slik vi ønsker at en gjødslingsplan skal brukes. Det vitner om agronomiske tilpasninger til et dokument som utarbeides i vinterhalvåret, sier Knut Hagen.

Hans Olav Holann er bevisst på husdyrgjødslas verdi, og særlig i tider der innkjøpt mineralgjødsel koster mye.

– Jeg bruker bløtgjødsla både i gjenlegg og på eng. I gjødslingsplanen settes det opp en god disponering som reduserer behovet for innkjøpt gjødsel, sier han.