Stig Marius Øverbø kjøpte gården Grasbakken i Lismarka i Ringsaker i Innlandet i 2017. Da hadde mjølkeproduksjonen ligget sovende i åtte år og jorda var bortleid.
– I den første perioden har det meste handlet om å få mjølkeproduksjonen på fote igjen. Deretter har vi etablert oss med en ammekubesetning på 30 mordyr av rasen Simmental. I samme periode har vi også bygd på fjøset, sier Øvrebø.
Derfor har i en periode fôrproduksjonen blitt nedprioritert, men nå er tida moden for å sette grovfôrdyrkinga på dagsordenen. Med seg på laget har han rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, Franz Anders Bakken. Gjennom rådgivingsverktøyet NLR Fôrdyrkingsplan har de satt opp en plan med systematisk tilnærming for å produsere den grovfôrmengden og de grovfôrkvaliteter som det er behov for i fjøset.
Full fart i fjøset
Stig Marius Øverbø kjøpte ammekyr av en kollega, og det ga ham en god start.
– Det er veldig gode dyr vi fikk kjøpe. Det hadde tatt oss mange år å komme på det avlsnivået vi startet på, sier han.
Nå har Øverbø 30 stambokførte mordyr av rasen Simmental i en nybygd del av fjøset. Kalver med gode stamtavler blir solgt som livdyr, mens resten blir fôret fram til slakt.
Det gamle båsfjøset har Øverbø bygget om til løsdrift. Her holder foreløpig mjølkekyrne hus.
– Vi er i gang med å sette inn mjølkerobot i den nye delen av fjøset, og mjølkekyrne skal snart flyttes hit. Dette er hovedsakelig NRF-kyr med noe kryssing med Holstein, forklarer gårdbrukeren.
Med både ammeku og mjølkeku i samme fjøs, har Øverbø god nytte av å systematisere og planlegge grovfôrdyrkinga slik at han har rett fôr tilgjengelig til de ulike dyrepgruppene.
Drifta på Grasbakken gård
Endelig et systematisk verktøy
Han har lenge hatt tanker og ideer om egen grovfôrdyrking, men har savnet et verktøy for å samordne og systematisere dette. Med NLR Fôrdyrkingsplan tar man utgangspunkt i behovet for grovfôr av ulike kvaliteter og mengder som dyrene i fjøset trenger, en såkalt "bestilling fra fjøset". NLR-rådgiveren setter i samarbeid med bonden opp en strategi og plan for hvordan dette grovfôret skal produseres.
– Vi har pratet om dette i mange år allerede, men nå setter vi det virkelig i system, sier Franz Anders Bakken i NLR Innlandet.
NLR Fôrdyrkingsplan
Engfornying er statsingsområdet
Gammel eng og ekstensiv drift har preget grovfôrdyrkinga hos s Øverbø siden starten i 2017. Med 100 dekar fulldyrket areal med god arrondering rundt fjøset og tilgang på tilstrekkelig med leiejord ellers i bygda, ønsker han nå å vie mer oppmerksomhet og innsats i engfornying.
– Det har vært ei bratt lærekurve å bli gårdbruker. Jeg er glad for at Franz Anders bidrar med gode råd og faglig oppfølging. Det skal bli moro å produsere det grovfôret som dyra på fjøset faktisk trenger, sier Øverbø.
Og fôrdyrkingsplanen som Franz Anders Bakken har satt opp, tar utgangspunkt i en intensivering av grovfôrdyrkinga på arealet nært fjøset og en mer ekstensiv drift på leiearel med lang avstand.
– Vi legger opp til en differensiert produksjon. På arealet nært fjøset legger vi en plan for hyppig fornying, noe som gir oss mulighet til å velge grasarter som tåler hyppigere slått. På den måten kan det produseres et fôr med høy energikonsentrasjon, som særlig vil være aktuelt for høytytende mjølkekyr og ammekyr etter kalving, forklarer rådgiveren.
– Enga bør på disse arealene ikke bli eldre enn fem år, understreker Bakken.
Mål om kvalitetsfôr
Stig Marius Øverbø har satt klare mål for kvaliteten på grovfôret han skal produsere denne sesongen.
– For å kunne produsere mest mulig mjølk og kjøtt på norske ressurser, er vi avhengig av et godt grovfôr. Til mjølkekyr bør fôrenhetskonsentrasjonen ligge over 0,90 fôrenheter mjølk (FEm), mens vi for nykalva ammekyr sikter inn mot et fôr med noe lavere energikonsentrasjon. I tillegg må det være høgt sukker- og proteininnhold, sier Øverbø.
Med en stor andel ammekyr i besetning, vil det også være behov for en vesentlig andel grovfôr med en lavere energikonsentrasjon og høyere fiberinnhold.
– For ammeku i lavdrektighet vil det være tilstrekkelig med en energikonsentrasjon i nærheten av 0,80 FEm, sier Øverbø.
For å nå disse målene har Stig Marius Øverbø en tanke om å høste førsteslåtten på leiejord på et senere utviklingstrinn. Det gir et fôr med mer struktur og fiber og lavere energiinnhold. Høyenergifôr til ammekyr, som disse dyrene trenger etter kalving, legger han opp til å høste på andreslåtten. På enga rundt fjøset legges det opp til en mer intensiv drift med tidlig slått tilpasset mjølkekyrne.
– Vi har en utfordring med at vi klimatisk ligger et sted midt mellom to og tre slåtter. I realiteten blir det to og en halv slått. Her må vi teste oss fram litt og se hvilke erfaringer vi gjør oss denne sesongen, sier Franz Anders Bakken.
Fornyer ikke som alle andre
Franz Anders Bakken forklarer at den gjeldende praksisen for engfornying i området er normal våronn med såing av gjenlegg uten dekkvekst om våren. Her har Stig Marius Øverbø tenkt i andre baner.
– I fjor høstet vi førsteslåtten. Deretter jordarbeidet og sådde vi gjenlegg. Det ser greit ut og det blir spennende å se hvordan denne enga utvikler seg utover sesongen. Dersom dette fungerer, kan det være en strategi vi satser videre på, forklarer Øverbø.
– Fordelen med denne metoden er at man sikrer minst ei god avling, supplerer Bakken.
Ved fornying leier Øvrebø inn en entreprenør til å så gjenlegget med ugrasharv med såfrøaggregat.
Oppfølging med fôrprøver
En av metodene for å sjekke om målene i fôrdyrkingsplanen nås, er å ta ut grovfôrprøver. Det gir verdifull informasjon om energi- og næringsinnhold i grovfôret.
– Ved å legge til ei analyse av mineralinnholdet i fôret vil man også få en indikator på om vi har lagt opp til en riktig gjødslingsstrategi, sier Bakken. Han påpeker at grovfôranalysene aktivt kan brukes for å planlegge neste års enggjødsling.
Ei mineraanalyse gir i tillegg verdifull informasjon om behovet for mineraltilskudd ved fôring.
Har du lyst på en gjennomgang av grovfôrproduksjonen på din gård? Kontakt din grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving.