1. januar 2034 trer kravet om løsdrift for storfe i kraft (lenke til Mattilsynet) . Selv om mange mjølkeprodusenter ønsker å legge om til løsdrift, opplever flere at prislappen for fjøsprosjektet blir for høy.
– Prislappen blir ofte for høy til at det skapes en lønnsom utvikling. For noen blir denne oppdagelsen spikeren i kista for mjølkeproduksjon på gården. For andre ender det med å gjennomføre en utbygging som i praksis betyr en svært høy gjeldsbelastning i mange år framover, sier Lars Erik Ruud, leder for Prosjekt Innlandsfjøs ved Høgskolen i Innlandet på Blæstad.
Mye ku står på bås
Ruud kan opplyse om at på landsbasis er 2900 besetninger lagt om til løsdrift allerede, mens vi fortsatt har 4300 båsfjøsbesetninger igjen.
– Båsfjøsbesetningene har en gjennomsnittlig størrelse på 19 kyr, mens dagens løsdriftsbesetninger har 43 kyr, sier han.
Videre peker Ruud på utfordringene som de små og mellomstore besetningene har ved at er langt færre kyr å dele byggekostnadene på.
– Mange har søkt å løse dette med å kjøpe mer kvote, men dette er heller ikke gratis. I tillegg må en ofte skaffe mer spredeareal og utvide grasarealet på en eller annen måte. Samtidig kan man stille spørsmål ved hvor bærekraftig et slikt dekk- og diesel-landbruk egentlig er, sier prosjektlederen.
Prosjekt Innlandsfjøs
Vil lære av piloter
Prosjektet skal derfor finne fram til lønnsomme fjøsløsninger for besetninger under 30 mjølkekyr. I korte trekk skal prosjektet lære av pilotprosjekter i de åtte spesielt utvalgte kommunene.
– Selv om vi konsentrerer oss om disse åtte kommunene, skal informasjonen som kommer fram i prosjektet gjøres allment kjent, forklarer Lars Erik Ruud.
– Nå i oppstartsfasen av prosjektet ønsker vi spesielt å komme i kontakt med mjølkeprodusenter som har tenkt å legge om til løsdrift i løpet av ett til tre år. Er du en av disse og bor i én av vertskommunene, kan du melde din interesse, oppfordrer Ruud.
Går du med byggeplaner?
