For mange husdyrprodusenter på Østlandet har innkjøp av gjødsel fulgt sist års innkjøpsliste i mange år. Mange har også sett at det er lite forskjell i gjødselkostnadene mellom Fullgjødsel 25-2-6 og Opti NS. Mange har derfor valgt førstnevnte, da en også får med seg litt P og K til en billig penge. I år har det skjedd mye som gjør at mange ønsker å endre denne praksisen.
På Jæren er det stort press på arealer. Behovet for store avlinger på et begrenset areal er derfor viktig. Mye fokus fra NLR Rogaland, Bondelaget og myndigheter på balansert gjødsling har også ført til at mange har spredd husdyrgjødsel på et størst mulig areal, og supplerer med NS-gjødsel for å dekke opp nitrogenbehovet.
Stor husdyrproduksjon
Mjølkeprodusentene Wenche og Kristian Vinningland på Time har ei kvote på 300 tonn. Besetningen har en ytelse på 9-9.500 l/ årsku og bestod, fram til 2020, av 150 storfe med stort og smått. Kristian tar årlig avlinger på 1100 kg ts/ 900 Fem per daa. Fram til 2021 drev han 360 daa eng + 100 daa beite, og leverte 405 tonn melk. Fra og med i år mistet han både kvote og areal og driver nå 230 dekar eng og 100 dekar beite, og kvota er redusert til 342 tonn. I gjenlegget bruker han Surfôr 10 pluss. Bonden er også en lokal Petter Smart, og ideene bruker han både hjemme og utvikler videre i firmaet Agriprodukter.
Slaktegrisproduksjonen på garden ble avsluttet i 2018.
P-Al-tall over 15
– Når kjøpte du inn og brukte gjødseltyper med fosfor og kalium?
– Gjødsel med annet innhold enn nitrogen og svovel sist ble kjøpt inn på slutten av 2003-tallet, mens faren min drev. Selv har jeg brukt Opti NS 27-0-0-(4) og N 34 fram til 2015, deretter kun Opti NS, sier Kristian.
– Hvordan har dette påvirket fosforinnholdet i jorda?
– Vi har ligget med høye P-Al-tall i egen jord. Med 4 tonn husdyrgjødsel, en blanding av gris- og storfegjødsel, har vi gjødslet med omtrent det plantene tar opp, sier han.
Over de siste 30 årene har fosfor-tallene i jorda sunket noe, men ligger fortsatt på over 15 på de skiftene som har vært med i hele måleserien. P-Al på 15 tilsvarer 150 g plantetilgjengelig fosfor per tonn jord, eller ca 50 kg plantetilgjengelig per dekar. En liten reduksjon er derfor ikke noe problem for plantene. Så lenge en tar store avlinger er det avgjørende.
Kombinasjon vinner
Å kombinere husdyrgjødsel og innkjøpt gjødsel er det som gir best økonomi. En slik gjødsling, kombinert med stort fokus på høye avlinger, har også ført til mindre risiko for tap av fosfor til vann. Også kombinerte husdyr- og kornprodusenter kan sikre fosforet holder seg på jordet med minst mulig jordarbeiding om høsten. I tillegg må en sikre nok lagerkapasitet til å unngå å måtte spre husdyrgjødsel etter at veksten er slutt.
Beiter etter tredjeslått
Tredjeslåtten strekker seg ofte litt ut i tid. På det som blir først slått, setter han på beitedyr etter et par uker.
– Dette får nesten alltid konsekvenser for 1. slått neste år, sier han. Denne gangen er han spent.
– Vi ser ikke noe tråkkskader, og graset har vokst helt til nå. Selv om beitesesongen var lengre enn normalt, tror jeg enga har klart seg godt og kan tåle det, sier Kristian.
Maskintonnasje betyr mer enn fosfor
Kristian har stor tro på å håndtere jorda på en skånsom måte for å sikre et høyest mulig avlingsnivå. Han er sikker på at vekt på maskinene han benytter betyr langt mer for avlingene enn å sikre seg med fosfor og kalium, utover husdyrgjødsla.
– Vekter og hjulutrustning kan jeg kontrollere, men jeg kan ikke alltid kjøre når jorda er laglig, sier han.
2021 var et fantastisk år, med tørre forhold både i våronna og under alle slåttene. Det ser vi også når vi kjører rundt på Jæren nå i høst, at alle har kunnet kjøre på tørr jord – ingen grasjord er blitt kjørt opp.
Kristian har tvilling på både traktor og finsnitter. I tillegg har han bygd ut en Orkel 85-henger både i bredden og lengden, og satt på boggie som tar større hjul. Denne hengeren blir brukt når han legger plansilo og han har utstyrt den med 710/50R 26,5 hjul. Denne hengeren er 1500 kg lettere enn tilsvarende Baastrup og Fligel-hengere.
Silolegging i tårnsiloene foregår nå hovedsakelig med 3. slåtten. Der bruker han avlesservogner, som han enten har overtatt etter faren, eller kjøpt billig på Finn.
– Med litt årlig stell går de i årevis, sier han.
Også disse vognene flyter godt, med 650*22,5-hjul.
Ikke faste kjørespor, men bevisste valg
Kristian erfarer at fulle tilhengere setter mer spor i jorda enn tomme. Han har ikke tatt i bruk presisjonsteknologi for faste kjørespor, men har allikevel et bevisst forhold til kjøremønsteret.
– Vi bruker ikke faste kjørespor. Spesielt på leiejorda, som består mye av myr, vil det skape stygge spor gan- ske raskt. Vi fyller fram til jordekanten og kjører raskest mulig av, for å unngå retur med fullt lass, sier han.
