Bent Are Wollan har drevet med storfekjøttproduksjon i tjue år, og er stadig på jakt etter forbedringer i grovfôrdyrkinga.
– Jeg tør ikke gamble med grovfôrkvaliteten, sier han og peker på at oppfôring av 40 til 60 okseslakt i året krever fôr av god kvalitet.
– Man må ha hundre prosent fokus, hvis ikke taper man penger, supplerer Wollan.
NLR Fôrdyrkingsplan
Den vanskelige førsteslåtten
Bent Are Wollan har ikke tallfestet et mål for kvaliteten på grovfôret, men innrømmer gjerne at han liker å se fôrenhetskonsentrasjon over 0,90 per kilo tørrstoff. Han har de senere årene gjort flere grep i grovfôrproduksjonen for å kunne høste et godt fôr.
Wollan starter slåtten tidlig, for han ønsker nemlig å være sikker på at været spiller på lag.
– Det er bedre å høste to til fem dager før man har tenkt, enn å ende opp med at slåtten blir to til tre uker forsinka på grunn av dårlig vær, sier Wollan.
Strategien får støtte av Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet. Foran hver sesong følger han en rekke enger tett og tar ut ukentlige prøver som sendes til analyse. Disse prognoseprøvene gir bønder en støtte i beslutningen om når grovfôret skal høstes.
– Dessverre ser vi av resultatene fra prognosehøstingene at kvaliteten på årets førsteslått raskt gikk nedover. Det betyr at det i år var enda viktigere å høste tidlig dersom man har mål om høy fôrenhetskonsentrasjon, sier Jørgensen.
Les også
Sprederive ble suksess
Bent Are Wollan leier jord over et relativt stort geografisk område, og transporter mange rundballer hjem til gården. For å redusere transportkostnader, er han bevisst på å høste et fôr med relativt høy tørrstoffprosent. Ei sprederive viste seg å bli et svært nyttig redskap i jobben med å høste tørt fôr.
– Nå kjører vi riva nesten uansett. Det gir et mye bedre fôr. Ikke bare fordi det gir høyere tørrstoffprosent, men rundballene blir også jevnere, forklarer Wollan.
– Raskere fortørk fører også til at man bevarer mer av sukkeret i graset, supplerer Stein Jørgensen.
Bent Are Wollan erfarer også at antall rundballer stadig reduseres, noe som tyder på at han klarer å høste mer fôr i hver ball.
– Vi må ha fokus på godt grovfôr. Holdningen at man bare har ammeku og at det derfor ikke spiller så stor rolle gir absolutt ikke de resultatene vi ønsker, sier Wollan.
Les også
Tradisjonelt gjenlegg
Hos Bent Are Wollan er engfornying et av fokusområdene. Her finner man ikke gammel eng.
– Hovedregelen er aldri eldre eng enn tre år, sier han.
Ved engfornying følger Wollan det han beskriver som et tradisjonelt opplegg, med jordarbeiding og gjenlegg i dekkvekst.
– Vi bruker faktisk en del tid på luking av høymole i førsteårs eng. Dette arbeidet betaler seg ved at vi kan redusere eller kutte helt ut kjemisk ugrassprøyting i engåra, sier han.
I år har han også dyrket 90 dekar med raigras, noe han beskriver som et svært godt alternativ til vanlig eng.
– Raigraset er ei bombe altså, hvis man klarer å henge med og høste til rett tid. Det gir et smakelig fôr med godt energiinnhold, sier Wollan.
Penger i godt grovfôr
Forskjellen på høg og lav fôrenhetskonsentrasjon i grovfôret til slakteokser kan dreie seg om flere tusen kroner i sparte kraftfôrkostnader, viser beregninger som rådgiverne har gjort.
– Vi har regnet på kraftfôrforbruket ved framfôring av okser med grovfôr med høg og lav FEm-verdi. Godt grovfôr kan gi betydelig besparelser på kraftfôr, sier Jørgensen. (saken fortsetter under bildet).
Tabell 1: Kraftfôrforbruk og kraftfôrkostnad ved oppfôring av okser til 17 måneders alder med grovfôr med ulik fôrenhetskonsentrasjon. (sveip for å se hele tabellen)
| Grovfôrkvalitet (FEm/kg ts) | Kraftfôrforbruk (kg per dag og okse) | Totalt kraftfôrforbruk (kg) per okse (17 mnd) | Kraftfôrkostnad (kr) per okse (17 mnd) |
0,95 | 1,87 | 954 | 3646 |
0,90 | 2,37 | 1209 | 4620 |
0,85 | 3,03 | 1545 | 5900 |
0,80 | 3,09 | 1575 | 6015 |
I regnestykket er det tatt utgangspunkt i grovfôr med ulik fôrenhetskonsentrasjon for framfôring av okser som blir slaktemoden ved 17 måneders alder. Grovfôr med lavere fôrenhetskonsentrasjon kompenseres med kraftfôr. I regnestykket er det kun tatt med en type kraftfôr, Formel Biff, med innkjøpspris for bulk i juni 2021. Tall for fôrbehov til framfôring av okser kommer fra Norturas veiledningshefter.
Sammen for bedre grovfôr og økt lønnsomhet
NLR-rådgiveren gir deg rådene du trenger for å produsere bedre og mer lønnsomt grovfôr. Vi er nær deg, med kompetansen du trenger for å utnytte potensialet i drifta. Som Norges ledende rådgivingsmiljø på grovfôr hjelper vi deg med å forbedre produksjonen utfra gårdens forutsetninger.
Sammen sørger vi for høyere avlinger og riktig fôrkvalitet til en lavere kostnad. Vi bistar med systematisk gjennomgang av alle ledd i produksjonen og gir forslag til forbedringer.
