Godt grovfôr gir gevinst

Gode resultater i sauefjøset kommer ikke uten innsats. For Rina Fallingen Larsen og Ole Kristian Krogsrud fra Ringsaker i Innlandet, er godt grovfôr en av flere viktige faktorer for å oppnå gode resultater i saueholdet. Grovfôrproduksjonen er da også et område hvor det prioriteres å jobbe systematisk. Med NLR Fôrdyrkingsplan kan grovfôrproduksjonen på gården tilpasses produksjonen med en bestilling fra fjøset.

– Uten at vi har tallfestet målet, så er ønsket å produsere et godt grovfôr som passer sauene gjennom året, sier Ole Kristian Krogsrud.

Hør ham fortelle om sin strategi for grovfôrproduksjon til sau.

Og i fjøset er det igjennom vinteren 120 vinterfôra søyer som nyter godt av innsatsen som legges ned i grovfôrproduksjonen. En stor del av fôring av sau handler om å gi dyra riktig grovfôr til rett tid. I lavdrektigheten er blant annet energibehovet langt mindre enn det er i sendrektighet og etter lamming.

Basis i NKS

Besetningen hos Rina Fallingen Larsen og Ole Kristian Krogsrud består i all hovedsak av norsk kvit sau (NKS).

– Vi har et lite morohjørne, og her finner vi ei søye som er blæset, sier Rina, og forteller at de også forsøksvis har prøvd å blande inn noe pelssau for bedre morsegenskaper – uten at hun kan registrere særlige forbedringer av dette arbeidet.

Rina Fallingen Larsen finner fram mobiltelefonen og trykker seg inn på Sauekontrollen, som er den landsomfattende husdyrkontrollen for sau i Norge.

– I år har vi en gjennomsnittlig fødselsvekt på 5,2 kg, vårvekt på 20,7 kg og daglig tilvekst på 250 gram fra vår til høst, ramser hun opp.

Hurtig høsting

Ole Kristian Krogsrud erfarer at høstevinduet for å kunne berget et vinterfôr av tilfredsstillende god kvalitet, blir stadig mindre.

– Vi har kommet fram til at det er best å ha full grashøstingslinje sjøl. Det er sikkert ikke lønnsomt, men det er nødvendig for å kunne få høstet grovfôr av ønsket kvalitet, sier Ole Kristian Krogsrud og forteller videre at en del av utstyret er eid i samarbeid med en nabo.

Rina Fallingen Larsen og Ole Kristian Krogsrud følger enga tett når førsteslåtten nærmer seg. Daglig gjør de vandringer i enga for å finne riktig slåttetidspunkt.

– Med en gang timoteien er i begynnende skyting, starter vi slåtten, sier Ole Kristian Krogsrud.

– Dersom vi venter for lenge med slåtten, blir fôret for grovt. Det resulterer i at mye av den grove stilken ligger igjen på fôrbrettet, supplerer Rina Fallingen Larsen.

Videre forteller han at de slår på ettermiddagen og fortørker et døgn på førsteslåtten.

– Vi slår på ettermiddagen for å få høyest mulig sukkerinnhold i graset, forklarer Ole Kristian Krogsrud.

Stubbehøyden ved slått er et moment som Ole Kristian Krogsrud trekker fram som viktig for vellykket grovfôrhøsting. Han erfarer at ved å stubbe høyt, gjerne høyere enn en håndsbredde, vil gjenveksten i graset være mye raskere.

Satser på ung eng

I skifteoversikten finner vi ingen skifter med gammel eng. Forklaringa er at enga aldri blir eldre enn tre år hos Rina Fallingen Larsen og Ole Kristian Krogsrud.

– Avlingsnedgangen blir stor etter tredje engår. Dessuten blir det stadig mer ugras. Derfor velger vi å fornye enga hvert tredje år, forklarer Ole Kristian Krogsrud.

Ved fornying følger de sitt etter hvert faste opplegg med å så halvparten av arealet med ei tradisjonell såfrøblanding bestående av timotei, engsvingel, engrapp og kvitkløver. På den andre halvdelen sår de en blanding med 35 prosent flerårig raigras, samt timotei, engsvingel og kvitkløver. Bakgrunnen for denne strategien ligger i høstbeiter til slaktelamma.

– De lamma som kommer ned fra fjellet litt for lette til å sendes rett på slakt, blir tilbudt et høstbeite hvor halvparten av arealet er med raigrasblandinga, sier Rina Fallingen Larsen.

Hun forteller videre at et beite med bare raigrasblandinga vil være for kraftig kost for lamma, og fører til diare.

– Med denne beitestrategien har vi kuttet ut kraftfôr til slaktelam på høstbeite, supplerer Rina Fallingen Larsen.

Brukerparet erfarer at flerårig raigras overvintrer godt i deres område.

God utnyttelse ved riktig fôring

Alt fôret høstes som rundballer. Og utenfor fjøsdøra har Ole Kristian Krogsrud laget et godt system for lagring.

– Hver slått får sin stabel. Det gjør at vi til enhver tid får tak i rundballer fra ulike slåtter, slik at vi kan fôre med ønsket kvalitet til rett tid, sier han.

Rundballepressa kutter først fôret én gang med sine 23 kniver. I tillegg kjører Rina Fallingen Larsen og Ole Kristian Krogsrud rundballene gjennom en rundballeriver før utfôring. Det sikrer tilstrekkelig god kuttelengde på graset, som igjen øker fôropptaket.

– Det gir en god utnyttelse av det grovfôret vi har, sier Rina Fallingen Larsen.

Grovfôrprøver blir systematisk tatt ut fra hver slått. Disse bruker paret for å finne den rette fôrkvaliteten til ulike dyregrupper gjennom året.

– I tillegg følger vi med på dyras avføring. Den forteller mye om hvordan fôringa er, sier Ole Kristian Krogsrud.

Tabell 1: Resultater fra grovfôranalyse for tre slåtter i 2019 hos Rina Fallingen Larsen og Ole Kristian Krogsrud (sveip for å se hele tabellen).